Riksrevisjonen: – For dårlig kontroll med regnskogmilliardene
De norske regnskogmilliardene er for dårlig sikret mot misbruk og har usikker effekt, fastslår Riksrevisjonen i ny rapport.
eNorge har de siste ti årene bevilget 23,5 milliarder kroner til bevaring av regnskogen. Nå har Riksrevisjonen undersøkt storsatsingen, og påpeker en rekke kritikkverdige forhold:
Kontrollen med gjennomføringen og resultatene fungerer ikke godt nok.
Oppfølgingen av risiko for misligheter av norske midler er for dårlig i Klima- og miljødepartementet. Forvaltningen har tatt unødig risiko for tap og misbruk av norske midler.
Det er ikke god nok oppfølging av sosiale og miljømessige sikringsmekanismer, som urfolksrettigheter og fattigdomsbekjempelse.
Resultatene av innsatsen er forsinkede og usikre.
«Ikke innfridd»
– Det mest alvorlige er at det ikke har vaert god nok kontroll ved mistanke om økonomiske misligheter. Det er også stor usikkerhet om effekten av satsingen på lengre sikt, sa riksrevisor PerKristian Foss da rapporten ble offentliggjort tirsdag.
Han mener også det er bekymringsverdig at flere rike land ikke bidrar mer til satsingen.
– Forutsetningen om økt støtte også fra andre land er ikke innfridd, og norske bidrag utgjør en større andel enn forutsatt, sier Foss.
Norge har vaert en pådriver i arbeidet for regnskogbevaring i utviklingsland, kalt Redd+.
Hittil har Brasil mottatt mest penger fra Norge, i overkant av syv milliarder kroner gjennom den siste tiårsperioden. Land som Indonesia og Guyana har også mottatt milliardbeløp.
– Tatt unødig risiko
Riksrevisjonen påpeker flere tilfeller der Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet ikke har fulgt opp risikoen for økonomiske misligheter godt nok.
«Forvaltningen har ikke etterlevd egne retningslinjer og har med dette tatt unødig risiko for tap og misbruk av norske midler», ifølge Riksrevisjonen.
Rapporten fremholder også manglende reaksjon når det er igangsatt etterforskning av samarbeidspartnere for økonomiske misligheter.
Postkasseselskap
Riksrevisjonen viser til at forvaltningen vurderte støtte til en samarbeidspartner i to omganger uten å avdekke at denne partneren i Latin-Amerika var registrert som postboksselskap, noe som gir liten mulighet til å kontrollere bruken av de norske midlene.
Da det ble iverksatt etterforskning mot en partner som forvaltet et fond for regnskogbevaring i Kongobassenget gikk det flere år før Norge frøs overføringene, stikk i strid med departementets retningslinjer. Norge var største giver til fondet, og overførte mellom 2009 og 2012 hele 420 millioner kroner. Partneren ble i 2015 funnet skyldig i misligheter. Det er fortsatt uvisst hvor mye av pengene Norge vil få tilbakebetalt, ifølge Riksrevisjonen.
Karbonlekkasje
Et tredje eksempel er den brasilianske utviklingsbanken som forvalter Amazonasfondet, den aller største mottakeren av norske regnskogpenger. Ifølge Riksrevisjonen tok ikke Klimaog miljødepartementet hensyn til at det ble avdekket svakheter i bankens internkontroll.