Jeg lover ikke å kjefte på 17. mai
Journalist, økonom, mor Tidligere journalist i BT fra i fjor passer ikke i år. Og bunadssko! Vi har arvet et lass med størrelser, men har vi et par som passer i år? Og hvis vi har det, hvor i all verden la vi dem da vi arvet dem? Må vi ut og kjøpe nye 16. mai likevel? Puh.
VI HAR HOLDT løftet vårt. Når ungene vil, har vi reist til byen for å se på toget. Det er bare Bergen som kan feire 17. mai som Bergen, det er verdt å få med seg et par ganger i livet. Men det er ikke nødvendig hvert år. Mens Facebook, snap og insta strømmer over av pyntede familier som smiler og er klare for 17. mai-frokost i grålysningen for å rekke dagens program, spiser vi 17. mai-frokost i pysjen. Vi griller med venner eller har enkel brunsj med familie. Vi nekter å skynde oss, nekter å stresse. For all del, folk må gjøre akkurat så mye eller lite som de vil på 17. mai, så lenge ungenes behov kommer først.
Jeg lover dere kidsa, jeg skal ikke kjefte på dere for å rekke noe på 17. mai. Dere skal få spise så mange is dere vil. Dere skal få leke med venner, gå i tog i nabolaget, kjøpe lodd og vaere med på konkurranser i idrettshallen. Men jeg skal ikke tvinge dere til lange fotoshoots for å vise hvor fantastisk dagen har vaert, #lykke, #vellykket, #emojibonanza.
DET ER BARNAS DAG, og så lenge de fortsatt smiler på slutten av dagen, har den vaert god nok.