Knut skal baere fanen for 50. gang

Knut Aune (73) i Lungegaarden musikkorps bar flagget første gang 17. mai 1968. I år leder han musikkorpset for femtiende året på rad.

Aune begynte sin korpskarriere i 1961 da han var 16 år gammel.

Den gang spilte han tenor i Lungegaardens musikkorps. Først etter syv år i korpset fikk han tilbud om å baere flagget 17. mai.

– Jeg ble nok spurt fordi jeg var buekorpsgutt, og jeg hadde en litt bedre holdning til det å baere flagget, sier Aune.

Måtte velge

I ungdomsårene var han med i både Draeggens Buekorps og Lungegaardens Musikkorps, men ble oppfordret til å velge en av delene da det ble problemer med at han ikke kunne vaere to steder i prosesjonen samtidig.

De beste vennene hans var i musikkorpset og i buekorpset visste han det var over i slutten av tenårene.

– Jeg valgte korpset fordi det kunne jeg holde på med hele livet. Det har jeg aldri angret på, sier han.

– Korpset er der alltid

Etter 57 år i musikkorpset er Aune fremdeles et aktivt medlem som både flaggbaerer og musiker på valthorn.

– Det er noe helt spesielt med å vaere i korps. Det gir utfordringer både musikalsk og sosialt. Du bytter kanskje jobb et par ganger i livet, får nye venner og kanskje familieproblemer, men korpset er der alltid.

Syvende far i huset

Som en av de eldste i musikkorpset har han veteranstatus blant både ledelse og nykommere.

– Det har gjort meg til den syvende far i huset på årsmøter. Da er det jeg som tar ordet og takker for innsatsen. Som den som har vaert der lengst, blir jeg en av dem som baerer tradisjonene videre. Vi samarbeider tett med de yngre, og det er flott at alle generasjoner er på lik linje og jobber sammen, sier han.

Lederen i Lungegaarden musikkorps, Morten Vik-Johnsen, er fornøyd med Aunes innsats som flaggbaerer gjennom alle år.

– Han baerer flagget 17. mai med stor glede, aere og stolthet. Det er blitt en egen greie for ham.

Vik-Johnsen sier han har et ungdommelig sinn og at han er med på det meste.

– Flagget derimot, får vi ikke lov til å tulle mye med. Det vil han ha på sin måte, sier VikJohnsen og ler.

Seremonimesteren

Lungegaarden musikkorps har nå fått sin egen fane, men Aune er så stolt av flagget at fanen sjelden brukes. I hvert fall ikke 17. mai.

– Han er absolutt en av dem som holder tradisjonen gående. Han er blitt en slags seremonimester i Lungegaarden, som drar linjer tilbake i tiden, mens vi yngre kanskje ser fremover, sier han.

I motvind

Aune har opp gjennom årene sett hvordan feiringen i Bergen har utviklet seg – eller ikke. Han forteller at 17. mai ikke har forandret seg noe saerlig siden han begynte i korpset.

– Er det noe du husker godt som flaggbaerer?

– Om jeg skulle trukket frem noe jeg husker spesielt godt fra de 50 årene jeg har vaert flaggbaerer, så er det nok nasjonaldagene det var skikkelig stygt vaer. Det er ikke lett å baere et så stort flagg når det høljer og blåser kuling i Bergen.

Feirer ikke eget jubileum

Aune sier til BT at han ikke kommer til å feire 50-årsjubileet som flaggbaerer på en spesiell måte. Lungegaardens egne tradisjoner kommer først.

– Vi har jo korpsets egne tradisjoner som vi kommer til å følge. Rett etter prosesjonen i 12.00-tiden fortsetter vi til en pub i sentrum og koser oss. Deretter drar vi ut og spiser en tidlig middag. Det er tradisjonen i Lungegaarden musikkorps.

– Men det kan hende det blir en liten markering av mine 50 år under frokosten før prosesjonen. Det håper jeg!