Eirin Eikefjord

Angelica (13) ble så tynn at hun døde, moren nektet henne hjelp. Tragedien i Valdres handler ikke om dobbeltstraff mot en lidende mor, men barns rettssikkerhet.

FOLK SOM SATT i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig kunne plutselig få hjertestans. De avmagrede kroppene klarte ikke å holde på varmen lenger, og da kulden kom, kunne de dø av det. Det var det som skjedde med Angelica Elisabeth Lem Heggelund.

MENS TIDLIGE NYTTÅRSRAKETTER varslet at 2016 snart skulle komme, rykket ambulansefolk ut til Beitostølen i Valdres. Klokken 19.43 fant de en 13 år gammel jente på en familiehytte. Moren hadde isolert henne der siden begynnelsen av oktober.

På nyttårsaften veide Angelica 21,7 kilo, og hadde sluttet å puste. Legene gjorde alt de kunne for å gjenopplive henne. Det var nytteløst.

Angelica var blitt så tynn at hun døde av det. Nå er moren dømt for grov mishandling.

DET KAN FREMSTÅ HJERTERÅTT at en mor som har mistet sin eneste datter også skal sone en fengselsstraff på tre år. Som om døden ikke er straff nok.

Dommen fra Valdres tingrett feier effektivt vekk slike motforestillinger.

Camilla Heggelund Hovd ville kanskje det beste for barnet sitt, men hun gjorde det ikke.

Dommen forteller om en mor som bevisst hindret at datteren fikk livsnødvendig helsehjelp. En mor som manipulerte, løy og meldte flytting for å unngå utidig innblanding fra leger, rektorer og barnevern. En mor som visste nøyaktig hvor livsfarlig spiseforstyrrelsen anoreksi er, men som likevel isolerte sin avmagrede datter på en hytte i fjellheimen i flere måneder, for å skjule hvor ille det sto til.

MORENS FORSVARERE, Aaamund Sandland og Turid Bugge, har varslet at saken blir anket. Hvis moren blir dømt, vil alle foreldre med anorektiske barn risikere straff hvis barnet dør, argumenterte forsvarerne under rettssaken.

Dette resonnementet avfeier Valdres tingrett kontant. Det er svaert sjelden at foreldre holder alvorlig syke barn unna helsevesenet i så lang tid at de dør av det. «Uten en merkbar strafferettslig reaksjon i et slikt tilfelle, ville barn vaere fratatt den rettssikkerhet de har krav på», oppsummerer tingrettsdommer Pål Prestesaeter.

Saken handler ikke om å gi en lidende mor dobbelstraff, men å markere alvoret i foreldreansvaret. Moren ble ikke dømt fordi at datteren døde av en farlig sykdom, men for grov omsorgssvikt.

Et mindreårig barn er avhengig av sine foreldre. Foreldreansvaret innebaerer å sørge for livsnødvendig helsehjelp. Angelica var i betydelig livsfare i lengre tid. Dette handler ikke om en kortvarig feilvurdering. Moren hadde god mulighet til å iverksette tiltak for å unngå at datteren døde, argumenterer retten.

DETALJENE I SAKEN stiller moren i et svaert grelt lys. Hun halte ut tiden for legekontroller, og ba datteren manipulere vekten ved å gå med vekter, drikke store mengder Pepsi Max og gå i løse klaer.

Moren skapte et inntrykk av at det var datteren som hadde legevegring. Men da Angelica hadde vondt i magen, mistet hår og var bekymret, ba hun moren kontakte lege flere ganger. Hun tilbød seg til og med å betale selv.