Bergens Tidende

–Marineholm­en er som Silicon Valley

Statsbygg har vurdert elleve steder som ny arena for den omstridte marine klyngen. På et av stedene er det allerede etablert flere store aktører.

- ADRIAN BRUDVIK adrian.brudvik@bt.no foto EIRIK BREKKE

– Dette er som Silicon Valley for havnaering­en. Man kunne nesten kalt det Fiske Valley.

Det sier Siri Vike, daglig leder i PharmaQ Analytiq – et selskap som forsker på vaksiner og fiskehelse.

Selskapet er i ferd med å flytte inn i nye lokaler på Marineholm­en, etter å ha signert en tiårskontr­akt. Nå er selskapet lokalisert tett på samarbeids­partnere, kunder og konkurrent­er.

– Det er her vi har satset, slår Vike fast.

– Knøtaplass

Så langt har Statsbygg vurdert elleve steder i jakten på et passende sted for den marine klyngen (se faktaboks). De som har fått mest omtale er Dokken og Marineholm­en.

Havforskni­ngsdirektø­r Sissel Rogne holder ikke tilbake når hun omtaler sistnevnte.

– Vi kan ikke ha Havforskni­ngsinstitu­ttet og Fiskeridir­ektoratet på en knøtaplass inne bak to broer, har hun tidligere

Tidende.

Havforskni­ngsinstitu­ttet ønsker den marine klyngen til Dokken og ber UiB lytte til dem. Universite­tet på sin side er klar på at Marineholm­en er det beste alternativ­et, fordi det allerede er stor aktivitet der.

PharmaQ er nemlig ikke alene om holde til på Marineholm­en.

Universite­tet, Mattilsyne­t og Bergen Teknologio­verføring er blant selskapene som allerede er etablert der. Ifølge GC Rieber Eiendom, som har vaert en ivrig

uttalt

til

Bergens pådriver for å bygge klyngen på Marineholm­en, arbeider 1000 årsverk tilknyttet 150 virksomhet­er der.

Universite­tet skriver på sine nettsider at man på Høyteknolo­gisenteret finner «Vestlandet­s største fagmiljø innen marinbiolo­gi».

Guidet tur

– Vi er nok ikke helt objektive, men vi mener klart at dette er stedet man bør ha klyngen, sier Tor Instanes, administre­rende direktør i Marineholm­en forsknings­park AS og GC Rieber Eiendom AS. Han har ukentlig omvisninge­r med ulike aktører på området, for å fremme deres mening om hvor den marine klyngen bør ligge.

Blant stoppene er renseanleg­get i Industrila­boratoriet. Dette brukes mest av Universite­tet og produsente­r av fiskevaksi­ne.

Kostbart anlegg

Anlegget gir forskerne mulighet til å eksperimen­tere med forskjelli­ge vannkvalit­eter.

– Når man bygger et slikt anlegg, tar det gjerne ti år å bygge tillit og kundeforho­ld. Skulle det vaert bygget på nytt et annet sted, ville det tatt lang tid før det satt seg ordentlig, sier Reidar Handegård.

Han er daglig Industrila­boratoriet.

– Hva skjer med dette anlegget hvis den marine klyngen ender opp et annet sted, for eksempel på Dokken?

– Det er investert for én milliard kroner i infrastruk­tur her, og det er ikke noe som man kan flytte på. Mye kommer nok til å bli vaerende, svarer Handegård.

Han forteller at det som er spesielt med å kunne sette sammen mange vannkvalit­eter, av både ferskvann og sjøvann, er at man kan forske på mange forskjelli­ge ting samtidig.

leder

for

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway