Mot kullsvart milliardsprekk på Svalbard
I oktober i fjor informerte Monica Maeland (H) Stortinget om at opprydningen etter to gruver på Svalbard ville koste 700 millioner kroner. Et halvår senere er prisen nesten fire ganger så høy.
– Dette er en oppskrift på hvordan man ikke skal gjøre det, og en oppskrift på en skandale. Stortinget har fattet en beslutning uten å vaere i naerheten av å kjenne konsekvensene, sier Geir Pollestad (Sp), leder for naeringskomiteen på Stortinget.
Han viser til at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst ble bestemte å avvikle Store Norske Spitsbergen sin kullgruvevirksomhet i Svea og Lunckefjell på Svalbard. I tillegg skal det igangsettes en opprydning av området – det vil si at hele gruveanlegget bestående av blant annet flyplass, kraftverk, verkstedhaller, store dieseltanker og søppelhåndteringsanlegg for å nevne noe, skal sikres og tilbakeføres til naturen.
Kostnaden ble først anslått til 700 millioner kroner. Det skulle imidlertid fort vise seg at tallet var riv, ruskende galt. Monica Maeland orienterte 30. november i fjor Stortinget om at hun hadde fått ny informasjon som tydet på en dobling i kostnadene sammenlignet med det som var varslet i statsbudsjettet halvannen måned tidligere.
La ned ny gruve
Men det stoppet ikke der. Ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett tirsdag denne uken hadde regnestykket for opprydningen steget fra rundt 1,4 milliarder kroner til totalt 2,5 milliarder kroner. At regjeringen hele tiden har vaert påpasselig med å fremheve at det hefter stor usikkerhet rundt kostnadene, virker ikke formildende på Senterpartiets naeringspolitiske talsperson.
– Ingenting av informasjon som Stortinget fikk før jul indikerte en slik kostnadsøkning. Her er kontrollen så liten at det er snakk om ren gjetning, sier Geir Pollestad (Sp).
De to kullgruvene Svea og Lunckefjell ligger cirka fem mil sør for Longyearbyen. Den første har vaert i drift i over 100 år, mens den siste ble åpnet så seint som i 2011. Tross at det var investert 1,2 milliarder kroner i anlegget, ble det fem år senere tatt en pause i driften. Årsak: Kraftig fall i kullprisene.
Vil utsette nedleggelsen
I 2017 konkluderte styret til Store Norske Spitsbergen med at fortsatt driftshvile ikke var å anbefale. Dermed gjensto to alternativ: Avvikling eller å ta opp igjen driften.
Regjeringen og Stortingsflertallet landet på det første. Nå mener Senterpartiet at det er behov for å se på saken på ny.
– Jeg mener beslutningen om å nedlegge driften må bremses, til vi har et fullstendig kostnadsbilde. Det bør vurderes på nytt om driften skal avvikles nå, om den bør avvikles gradvis eller opprettholdes, sier Pollestad.
I Arbeiderpartiet er ikke stemningen like kritisk.
– Regjeringen har hele tiden understreket stor usikkerhet rundt tallene, sier stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (Ap).
– Mangelfullt arbeid
Jan Morten Ertsaas, administrerende direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani, tror ikke siste ord er sagt om sluttkostnaden.
–De 2,5 milliardene som er antydet i budsjettet er ikke et tall som vi har formidlet til vår eier. Vi kjenner igjen tallet fra prosessen med å kostnadsestimere totalprosjektet, men dette er tall det er knyttet stor usikkerhet til. Usikkerheten er saerlig knyttet opp mot omfanget av opprydding i Svea.
– Hvorfor er det blitt så dyrt? – Det har vaert drevet gruvedrift i Svea i mer enn 100 år med alt det innebaerer av terrenginngrep og potensiell forurensning i grunn. Vi snakker om en ryddejobb som aldri har vaert gjort før, sier Ertsaas.
I januar i år kom det inn en ny politisk ledelse i Naeringsdepartementet. Torbjørn Røe Isaksen overtok statsrådsstolen etter Monica Maeland, mens Daniel Bjarmann-Simonsen (H) ble statssekretaer med ansvar for Svalbard-saker. Sistnevnte tar ingen selvkritikk rundt kostnadsveksten.
– Vi har hele tiden vaert tydelig på at det var stor usikkerhet rundt tallene, sier Bjarmann-Simonsen, som avviser at beslutningen om å avvikle og rydde opp i Svea og Lunckefjell ble tatt på sviktende grunnlag.