Han langer ut mot BKK etter fiskedød
Grunneier Knut Eirik Møster hadde forventet bedre kontroll av BKK etter helgens fiskedød i Ekso.
Møster frykter at 25 år med kultivering og tiltak for å få opp villaksbestanden i Ekso-elven har fått seg et kraftig skudd for baugen med helgens fiskedød.
– Sjelden godt overens
– Nå gjentar historien seg for villaksen. Kraftutbygging og biologisk mangfold går sjelden godt overens. BKK ødelegger livsgrunnlaget i elven, sier Møster, som er en av ti grunneiere av lakseleven Ekso og tidligere leder av Ekso elveeierlag.
I 1991, fire år etter at Myster kraftverk sto klart, var det full stopp for fiske i det som tidligere var en yrende lakseelv.
Reduksjonen av villaks i Ekso førte til møysommelig dugnadsinnsats fra elveeierlaget, med bistand fra Vaksdal kommune, Fylkesmannen, BKK og Uni Research.
Det ble bygget fisketrapp i Raufossen, lagt til rette for nye gytegroper, utsetting av smolt og rognplanting, og ikke minst omfattende kalking for å motvirke sur nedbør.
– Forventet bedre kontroll
– Jeg er ikke negativ til BKK, men jeg hadde forventet bedre kontroll for å forhindre slike uhell i 2018. De skal drive profesjonell kraftproduksjon, sier Møster.
Nå forventer han at BKK får fart på tidligere lovnader om å utvide gyteproduksjonen oppstrøms.
– BKK er lei seg, men du får ikke fisken tilbake av at folk er lei seg, sier han.
I 2007 fikk BKK pålegg fra Miljøverndepartementet om å hjelpe fisken videre til Eikemo. Det ved å bygge fiskepassasje i Raufossen og Høsefossen. Passasjen i Raufossen sto ferdig i 2011. Høsefossen lar vente på seg.
– Uhellet til BKK viser hvor sårbare vi er og behovet for Høsefossen, sier Møster.
– Har gjort mye
Konserndirektør i BKK produksjon, Olav Osvoll, påpeker at BKKs innsats for fiskebestanden har bidratt til at kommersielt laksefiske kunne åpnes igjen i 2016.
– Vi har bidratt til å styrke bestanden i elven siden 2006. Vi finner det vanskelig å stille oss bak påstanden om at vi ødelegger livsgrunnlaget i elven, sier Osvoll.
– Møster etterlyser ferdigstillelsen av fiskepassasjen i Høsefossen?
– Parallelt med Raufossen gjennomførte vi tiltak i Høsefossen. Disse virker ikke etter hensikten, og vi forsøkte å forbedre disse i 2014 og 2015 uten hell. Grunnen til at dette har stoppet opp er at det svaert vanskelig å bygge noe som fungerer ved ulike vassføringer i dette trange gjelet, sier Osvoll, og legger til:
– Inntreffer ikke ofte
– Pålegget er gitt for å kompensere for tapte gyte- og oppvekstområder ved utbyggingen. Vi har delvis kompensert dette med tiltakene som er gjort på Eikefet, i tillegg til fiskepassasjen i Raufossen. – Vi sender ut cirka 20 varsler i året når feil skjer ved kraftverk. Siden 2013 har NVE behandlet tre saker der fiskedød har vaert tema, sier seniorrådgiver Jan Henning L’Abée-Lund ved miljøtilsyn i vassdragsanlegg hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Disse tre sakene førte til overtredelsesgebyr på til sammen 2,9 millioner kroner.
BKK med interngransking
– De uønskede tilfellene var alvorlige og fant sted i Drammenselva og Størdalselva i 2013 og i Mandalselva i 2014, sier han.
NVE er orientert om hendelsen ved Myster kraftstasjon, men vil ikke kommentere før de har fått tilsendt opplysninger fra BKK.
BKK har satt i gang en interngransking, og regner med å ha rapporten klar i løpet av to uker.