Disse studentene skal ta Norge ut av oljealderen
– Norge kan bli verdens fremste sjømatnasjon, men da må bransjen vaere baerekraftig, sier studentene på et av UiBs nyeste sivilingeniørprogram.
En turkis og slimete rognkjeks løftes ut av håven, før den forsiktig legges i en bøtte sammen med en irrød hannfisk.
– Det er ikke hver dag vi er i naerkontakt med fisk på denne måten, men vi har endel praktisk undervisning, sier student Kari Anne Kamlund (23).
Universitetet i Bergen (UiB) har de siste årene satset tungt på havbruk og marin naering. Blant annet har de startet opp tre relativt nye sivilingeniørutdanninger innen energi, havteknologi og havbruk og sjømat, i tillegg til profesjonsstudie i fiskehelse.
Sikker jobb
Kamlund og Lars-Thomas Unneland Larsen (22) er begge studenter på havbruk og sjømatprogrammets første kull, med oppstart høsten 2016.
– For meg var det viktig å velge en studieretning hvor jobbmulighetene var gode, sier Kamlund.
– Fiskeri- og marin naering er i sterk vekst og utvikling. Jeg liker også at studiet har høyt fokus på baerekraft, sier hun.
Larsen fikk imidlertid øynene opp for bransjen da han i 2010 begynte som vikar på et matfiskeanlegg i hjemkommunen Gulen.
– Drømmejobben er innen fiskeproduksjon og oppdrettsnaeringen, sier 22-åringen, som ved siden av studiet jobber som vikar ved Eide Fjordbruk AS i Lindås kommune.
Den nye oljen
En undersøkelse fra 2017 viste at nordmenn nå har mer tro på fiskeri- og oppdrettsnaeringen enn olje og gass.
Undersøkelsen viste at 36 prosent av de spurte mente fisk vil bli Norges viktigste naering, mens 22 prosent mente oljen fremdeles kom til å vaere viktigst.
Forskningsstiftelsen Sintef har også uttalt at de tror fiskerinaeringen kommer til å vaere mer verdt enn oljen allerede i 2035.
– Vi er ikke i tvil om at studentene kommer til å vaere ettertraktet, sier programsjef og professor Sigurd Stefansson.
– Da vi startet opp, kom naeringen selv med innspill til hvilke kandidater og kompetanse de ønsket seg i fremtiden. Utdanningen er skreddersydd fremtidens naering, sier han.
Stefansson mener studentene har gode jobbmuligheter i oppdrettsselskaper, hos fôrprodusenter, innen forskning, finansiering, forsikring og leverandørindustri – for å nevne noe.
Samarbeid med naeringslivet
– Studentene skal – i tillegg til biologien – innom teknologi, innovasjon, økonomi, miljø, administrasjon og ledelse. Jeg er likevel ikke redd for at de kommer til å ende opp som «poteter». Under mastergraden skal de spesialisere seg i en av retningene, sier Stefansson.
Studentene skal også gjennom flere praksisperioder i naeringslivet.
– Fordi det er en bred utdanning, håper vi studentene skal kunne se det store bildet, og løse utfordringer rundt innovasjon, baerekraft og teknologi. Fiskeri- og oppdrettsnaeringen bruker sjøen og havet – et allemannseie – og da er det viktig at de også bruker det på en baerekraftig og optimal måte, sier Stefansson.
– Attraktive kandidater
Hver dag spiser millioner mennesker verden rundt et måltid med norsk sjømat. Tall fra Norges sjømatråd viser også at eksportnaeringen hvert år setter salgsrekorder på pris og volum.
Allerede i april hadde norske bedrifter solgt laks for 20 milliarder kroner, tilsvarende 319.000 tonn.
Marine Harvest, Norges største oppdrettsselskap, håper det nye ingeniørstudiet i Bergen klarer å rekruttere nok studenter.
– Vi trenger flere folk med høyere utdanning enn vi gjorde før. Det som er bra med denne utdanningen er kombinasjonen studentene får av de tekniske realfagene, lederrollen og det kommersielle. Det vil gjøre disse kandidatene svaert attraktive, sier HR-direktør i Marine Harvest, Anne Lorgen Riise.