Populistisk vind før søndagens valg
Økonomisk vekst og kampen mot korrupsjon er blant de viktigste sakene for colombianere før presidentvalget søndag, sier professor Steinar Andreas Saether.
Colombia er fortsatt preget av omfattende narkotikatrafikk og voldskonflikt. Siden regjeringen i Colombia og Farcgeriljaen undertegnet fredsavtalen i 2016, er over 150.000 mennesker blitt tvunget på flukt. Det tilsvarer én person hvert fjerde minutt, ifølge Flyktninghjelpen.
Men latinamerika-ekspert Saether sier at narkotikatrafikken og Farc-avtalen ikke står høyest oppe på den jevne colombianerens bekymringsliste foran valget. Det gjør derimot økonomien og kritikken av det politiske etablissement.
– 2017 var et veldig dårlig økonomisk år i Colombia. Alle er derfor veldig opptatt av vekst, og at landet trenger en ny, politisk retning, sier Saeter, som arbeider ved Universitetet i Oslo.
Gjenstår fem kandidater
Det gjenstår fem presidentkandidater foran valget søndag, men ingen ser ut til å få mer enn 50 prosent, noe som er nødvendig for å vinne første runde. De to som nå regnes for å ha best sjanser til å gå videre til runde to, er høyrekandidaten Ivan Duque og den venstreorienterte Gustavo Petro. Saether forteller at Duque har bred støtte fra høyresiden og den store, evangeliske bevegelsen Mira.
– Han har vaert en skarp kritiker av fredsavtalen mellom Farc og regjeringen, og kan nok sanke en del stemmer der. Men det virker ikke som om avtalen er noe velgerne først og fremst er opptatt av nå. De er mer opptatt av økonomisk vekst, sikkerhet og trygghet i byene, og kampen mot korrupsjon, sier Saether.
Geriljamedlem
Petro har vaert godt kjent lenge fordi han har vaert en del av geriljaen M19, som la ned våpnene i 1990.
– Han har siden den gang vaert en markant skikkelse på venstresiden, og en tilhenger av fredsprosessen med Farc. Men det han har kjørt mest på under valgkampen er miljø og klimaspørsmål, og dessuten kritikken mot den tradisjonelle, politiske eliten i Colombia, sier Saether.
Det siste er et fellesstrekk for begge kandidatene, både Duque og Petro er kritiske til det tradisjonelle, politiske systemet, sterkt preget av korrupsjon.
– Begge to representerer endringer – fra hvert sitt ytterpunkt, sier Saether, som fastslår at de populistiske vindene også har nådd Colombia.
Krisen i Venezuela er svaert merkbar i Colombia, som opplever en strøm av flyktninger fra det kriseherjede nabolandet. Et problem for Petro er at han blir sammenlignet med Venezuelas avdøde, sterke mann Hugo Chaves.
– Dette er ikke en rimelig sammenligning, men colombianerne ser med skrekk på det som har skjedd i Venezuela, og sammenligningen kan kanskje komme til å svekke Petro noe.
Sentrumspolitiker
Sergio Fajardo er tredje kandidat som kan komme til å gå videre til runde to.
– Han er plassert mer i sentrum, og er anerkjent som en viktig arkitekt for forvandlingen av Medellin, som har gått fra å vaere en voldsherjet, farlig by dominert av narkotika til å bli en turistmagnet med ny infrastruktur og transportsystemer, forteller Saether.
– Fajardos problem er at han ikke har hatt et klart budskap om hva han vil gjøre for Colombia, legger han til.