– Folk blir fornøyde uten en fast plass
Kontorlandskap uten faste plasser fungerer bra, ifølge ny forskning. – Jeg vil ikke tilbake til enkeltkontor, sier DNBansatt.
I Solheimsviken har 1500 DNBansatte levd i snart fem år med samme type kontorlandskap som ansatte i kommunen og på Høgskolen protesterer mot.
Vil ikke tilbake
– Jeg vil ikke tilbake til enkeltkontor, erklaerer Geirmund Saelensminde og ser seg om i det åpne, lyse landskapet i femte etasje.
Sammen med Emilie Dyngeland og Kristin Stokke Jensen sitter han for enden av en lang pultrekke på personmarked.
Alle arbeidsstasjoner har skjerm og tastatur, men ingen bilder av barn og kjaeledyr.
Personlige eiendeler er låst inn i små skap og fasttelefoner fins ikke. De som ønsker mer skjerming kan ta med seg maskinen til et stillerom.
– Ubegrunnet skepsis
Mari Skogland har studert innføringen av slike nye, aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Hun har fått med seg skepsisen til ansatte i Bergen kommune og Høgskolen på Vestlandet, og mener den er ubegrunnet.
Kommende uke disputerer Mari Skogland ved NTNU med Norges første doktoravhandling om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
– Fungerer veldig bra
I avhandlingen skriver hun om innføringen av denne type konsept ved hovedkontorene til Deloitte og Gjensidige, samt SRBanks filial i Stavanger.
– Hovedfunnet mitt er at disse løsningene fungerer veldig bra i de organisasjonene jeg har undersøkt. Det var protester i forkant, men nå er det høy tilfredshet i de fleste avdelinger. Et stort flertall vil ikke tilbake til cellekontor eller vanlige kontorlandskap med faste plasser.
Et stort flertall vil ikke tilbake til cellekontor eller vanlige kontorlandskap med faste plasser. Mari Skogland, forsker
Skreddersydd arbeidet
Skogland fant at også ansatte med konsentrasjonsarbeid opplever økt kvalitet fordi de aktivt setter seg i en stillesone.