Italia på vei mot kaos
Italias politiske krise trekker ut. Det er mulig det blir nyvalg med samme seierherrer.
Italias president, Sergio Mattarella, utløste søndag kveld en politisk krise, da han nok en gang sa nei til ministerlisten fra populistpartiet Femstjernersbevegelsen og det EU- og innvandrerfiendtlige høyrepartiet Lega, som den utpekte regjeringssjefen, Giuseppe Conte, presenterte for ham. Meldingen kom en times tid etter at Conte hadde ankommet presidentkontoret.
Det vil glede kreftene i EU og saerlig Tyskland, som de siste dagene har advart mot at de to partienes forslag til økonomisk politikk, med skattelettelser og store offentlige utgifter i form av en pensjonsreform, økonomisk støtte til unge arbeidsløse og gratis barnehager, kan føre landet ut mot avgrunnens rand.
Lettelsen i Berlin og Brussel vil imidlertid neppe vare lenge, siden det italienske kaoset står i fare for å vedvare med konsekvenser for økonomien i et av verdens ti rikeste land, samtidig som at viktige reformer i EU, som skal drøftes på stats- og regjeringssjefenes toppmøte i juni, blir utsatt eller utvannet.
Og marerittscenarioet er at et sannsynlig nyvalg kan styrke de to partiene, som til sammen fikk 49 prosent av stemmene ved valget 4. mars, og som ifølge meningsmålingene til sammen har fremgang.
Strid om euroen
President Sergio Mattarella vil i så fall forsøke å få en personlighet fra sivilsamfunnet eller en «nøytral» politisk person til å danne regjering. Det har skjedd før i Italias nyere historie, men det vil ikke vaere uten problemer.
For det første må en slik regjering ha et tillitsvotum i parlamentet, hvor Lega og Femstjernersbevegelsen har flertall. Det får den neppe, og da er nyvalg eneste mulighet.
For det andre er Legas leder, Matteo Salvini, i ferd med å forberede italienerne på en slik situasjon.
– Mattarella holder på å stjele seieren fra oss, har han sagt flere ganger i løpet av helgen, med henvisning til at presidenten nekter å godkjenne Legas kandidat til posten som finansminister, Paolo Savona.
Han er en innbitt motstander av euroen i dens nåvaerende form og EUs økonomiske politikk, som ifølge Paolo Savona legger Italia – og andre land – i en økonomisk tvangstrøye, noe han uttrykket i svaert voldsomme vendinger i memoarene sine, som nettopp er utgitt.
Matteo Salvini mistenker presidenten for å ligge under for EUs og Tysklands krav, og han uttrykte seg med svaert klar tale:
– Jeg kan ikke akseptere en finansminister som er venn med Tyskland, sa han i helgen.
Samtidig står presidenten ifølge flere italienske medier fast ved at grunnlovens artikkel 92 tildeler presidenten å utpeke ministre på anbefaling av regjeringssjefen. Presidenten har siste ord, og Sergio Mattarella vil ikke vaere mannen som undergraver grunnloven ved å gi etter for press, lyder det fra kilder rundt ham.
Kurs mot nyvalg?
Femstjernersbevegelsens leder, Luigi Di Maio, uttaler seg like bastant som Matteo Salvini, noe som får kommentatoren Francesco Verderami fra avisen Corriere della Sera til å spørre om de ikke bevisst setter kursen mot et nyvalg.
Meningsmålingene er gunstige. De to partiene har til sammen hatt fremgang etter valget 4. mars. Det tidligere regjeringspartiet, sosialdemokratiske Partito Democratico, sliter med å komme seg etter et katastrofalt valgresultat med evinnelige oppgjør blant partiets ledere, og tidligere regjeringssjef Silvio Berlusconi prøver desperat å gjenvinne plassen som lederen av den italienske høyresiden, som Matteo Salvini nå har inntatt.
Det vil gjøre valgkampen lettere for Femstjernersbevegelsen og Lega, som i tillegg får et valgtema foraert på et sølvfat, nemlig eliten – les presidenten og de gamle partiene – mot folket, representert av Lega og Femstjernersbevegelsen.
I tillegg kan de styrke den antieuropeiske og saerlig antityske stemningen i en stor del av befolkningen med henvisning til de mange ofte nedlatende og usmakelige kommentarene i tysk presse om situasjonen i Italia.
Et valgtema med overskriften: «Alle de andre er imot oss», kan bli populaert i en befolkning som føler seg forlatt i spørsmålet om migrasjonen fra Afrika, og som føler at EUs økonomiske politikk har forverret landets arbeidsløshet og sosiale krise.