Intervalltrening

Trening der du varierer mellom høy og lav treningsintensitet. Det vil si at du varierer tempoet på for eksempel en løpeøkt, altså at du veksler mellom å løpe fort og jogge rolig eller gå.

Øker kaloriforbruket og øker kroppens evne til å tåle melkesyre

Du får økt utholdenhet, treningen er mer effektiv enn langkjøring, og du øker forbrenningen

Intervaller kan vaere korte eller lange, de kan løpes i bakker, på bane, på tredemølle eller der det passer deg best. dobbelt så lenge som maratonløpere, har god erfaring med å trene kortintervaller, sier Rønnestad.

Inspirert

Blant dem tilhører Truls Korsaeth. Astana-proffen har kjørt kortintervaller i flere år, men ble ytterligere inspirert etter å ha sett resultatene av studien.

– Det kommer an på hva jeg ønsker med intervallet. Men foran viktige konkurranser gjør jeg det hyppig – kanskje fire ganger på en uke, sier Korsaeth.

Espen Tønnessen, som var medforfatter på studien, var overrasket over hvor stor effekten av kortintervall var. Han mener likevel at man ikke må se seg blind på én studie.

Intervalldrag i lik hastighet

– Studien er veldig interessant, og viste at kortintervall var langt mer effektiv enn langintervall. Men andre studier viser det motsatte. Det forteller at vi som forskere må oversette, og ikke predikere resultater ut fra én studie, men fra alle som finnes. Men at kortintervall er en effektiv måte å trene på, er udiskutabelt, understreker Tønnesen.

Basert på hva forskningen sier generelt anbefaler han denne oppskriften for dem som vil forbedre prestasjonen:

– Gjennomfør intervalltrening som har en total varighet på 30 minutter ved hjelp av drag på 15 sekunder til åtte minutter. Pausene bør vaere halvparten av dragtiden. Hvert intervalldrag bør gjennomføres på lik hastighet, og du skal vaere ganske utmattet når du er ferdig. Det vil si en intensitet på 85–95 prosent av maks, sier Tønnessen, som har doktorgrad i treningslaere fra NIH.