Norge har gitt meg et nytt liv
Jeg heter Abdulrahim og kommer fra Syria. Da jeg kom til Bergen i 2017, bestemte jeg meg for å prøve å gi noe tilbake til samfunnet.
NORGE HAR GITT MEG et nytt liv etter at jeg kom hit i 2015, og jeg tenkte at ved å vaere frivillig kan jeg bidra med noe. Derfor har jeg blitt frivillig på tre forskjellige steder. På Bergen offentlige bibliotek, på en demensforeningskafé og på Engensenteret sykehjem. Det er en fantastisk opplevelse å vaere frivillig på et sykehjem. Der får man prate med folk som har livserfaring som er gull verdt.
Starten var med en gruppe som heter Røde Kors Damene, og det er kanskje litt morsomt å vaere mann i en gruppe som har et sånt navn. I Røde Kors Damene sitter veldig hyggelige og erfarne damer med de eldre og prater. Stemningen er ubeskrivelig, og man kan med en gang skjønne at alle koser seg og har det gøy. I tillegg får man noe godt å spise og ikke minst synger vi alle. Røde Kors Damene og Engensenterets aktivitør Vibekke Furnes har tatt imot meg på en fantastisk måte, og vi har blitt som en familie. DENNE FØRSTE opplevelsen motiverte meg til å bli frivillig med andre aktiviteter, som spillkveld. I denne aktiviteten spiller vi mange forskjellige spill som Yatzy, stigespill og sjakk. Med sjakk har jeg en morsom historie. En kveld spilte jeg sjakk med en beboer. Jeg er ikke så flink i sjakk, men jeg kan det. Etter en time tapte jeg, selv om jeg prøvde mitt beste. Med en taperstemme spurte jeg beboeren (han pleide å kalle meg Syria, og jeg pleide å kalle ham Norge) om hvilken feil jeg hadde gjort. Med vinnerstemmen svarte han: Den største feilen du har gjort var at du har spilt mot meg.
Etterpå tenkte jeg å bruke mer tid på dette, fordi sykehjem er et sted jeg liker meg, og jeg liker å vaere sammen med beboere og prate med dem. Så begynte jeg på praksis der. I tillegg til aktivitetene som jeg var med på, begynte jeg på et nytt prosjekt. Prosjektet er å bruke VR-briller i sykehjemmene. Siden jeg er elektroingeniør, blir jeg alltid tiltrukket av ny teknologi. Jeg tror VR-briller kommer til å hjelpe mange som har demens. I dette prosjektet får beboerne prøve VR-briller, og de får oppleve noe fra barndommen eller fra et sted de liker å se. Man får uforglemmelige øyeblikk når man ser dem glade.
JEG KAN NESTEN ikke beskrive den første beboeren som prøvde brillene. Hun sa at hun ville se hjembygden sin. Da hun så de stedene hun bodde som barn, ble hun kjempeglad og sa at det er veldig fint og at alle må få prøve brillene. Hun ville dele den gleden hun fikk.
I tillegg blir man veldig glad når man ser beboere le og ha det gøy. Jeg er veldig glad i det jeg gjør, og jeg anbefaler alle å prøve å bli med på dette. Jeg kan garantere at man får tilbake like mye som man gir.