Vi har råd til velferd
Nestleder, Rød Ungdom 30 milliarder kroner. Så fulgte en rødgrønn regjering som viste liten vilje til å bruke «de store pengene på de store oppgavene», slik Stoltenberg selv formulerte det i 2005. Etter fem år med de borgerlige i regjering har de kuttet skattene med ytterligere 26 milliarder.
Resultatet er et samlet skattekutt som reduserer statsbudsjettet hvert år med 50 milliarder kroner. Da sier det seg selv at det blir mindre penger i felleskassen til å styrke velferdstjenestene.
110.000 ARBEIDSFØRE nordmenn står nå utenfor arbeidslivet, ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse publisert i slutten av april. Samtidig fastslår Institutt for samfunnsforskning i en rapport fra februar i år at endringer i arbeidsmiljøloven som åpnet for flere midlertidige ansettelser, ikke skapte flere arbeidsplasser. Hadde det ikke vaert for at økonomien fikk en oppsving, ville ledighetstallene sett mye verre ut. Det ville dessuten gitt forklaringsproblemer til finansminister Siv Jensen, som ikke kunne vise til en eneste arbeidsplass som var blitt skapt som følge av kutt i formuesskatten.
når det begynner
HVA SKAL REGJERINGEN GJØRE å butte?
Høyresidens iver etter å kutte i velferdsytelser kan gi uante negative konsekvenser på sikt. Det høye nivået av velferd er nemlig med på å gjøre Norge til et av verdens mest produktive land.
Her er sykelønnsordningen et illustrerende eksempel. Med full lønn ved sykdom kan norske arbeidstakere trygt vaere hjemme uten å vaere redd for at det vil vaere utslagsgivende for om de klarer å betale alle regninger på slutten av måneden. ENKELTE STEDER I USA handler ikke debatten om sykefravaer, men om sykenaervaer. Uten et tilstrekkelig sikkerhetsnett som tar vare på deg om du blir syk, tvinges amerikanske arbeidere til å gå på jobb når de egentlig burde holdt seg hjemme. Det øker smittefaren og gjør naturligvis at arbeideren er mindre produktiv på jobb. Gode velferdsytelser er også viktig for å få den syke arbeidstakeren raskt tilbake i jobb, og forhindre at sykdommen forverrer seg.
DET ER IKKE full sykelønn eller ytelser til de uføre som truer velferdsstatens baerekraft. Men skattekutt, sviktende politikk for sysselsetting og dårligere velferdsytelser gjør det.
Vi har råd til velferd – det er politikken det står på.