Byrådet vil stanse planene for Åstveit
I utkanten av Åstveitskogen vil Rasmus Meyers legat bygge boliger og demenslandsby. Byrådet ber bystyrepolitikerne legge planene døde.
Kunstsamler og velgjører Rasmus Meyer overlot store verdier til bergenserne. Kunsten henger i Kode 3. Familiens eiendom på Åstveit ble omgjort til et legat som opp gjennom årene har gitt vekk tomteland til en lang rekke offentlige bygg.
Nå vil styret for Rasmus Meyers legat blåse nytt liv i legatet og har presentert for kommunen planer om å bygge boliger, barnehage og en demenslandsby i utkanten av Åstveitskogen.
Gevinsten fra boligene skal fylle opp den slunkne legatkassen og dessuten gjøre det mulig å realisere demenslandsbyen og ruste opp turveiene i det resterende friluftsområdet.
Vil stanse planleggingen
Byrådet, som består av Ap, KrF og Venstre, er imidlertid negativt. De ber bystyrepolitikerne stanse den private reguleringsplanen. En ny paragraf i plan- og bygningsloven gir kommuner hjemmel til dette.
Torsdag skal komité for miljøog byutvikling behandle saken. Hvis flertallet der sier nei, er planene for Åstveitskogen lagt døde.
I innstillingen skriver byrådsleder Harald Schjelderup (Ap) og byråd Anna Elisa Tryti (AP) at Åstveitskogen er et viktig friluftsområde med tilrettelagte grusstier, skilting og klopper over våte partier.
Boligene som er tenkt plassert opp mot Tertnes, Blådalen og Ervikvegen blir liggende for langt unna et bybanestopp i Tertneskrysset til å vaere i gangavstand. Planene harmonerer ikke med visjonen om Bergen som gåby, står det i innstillingen.
Byrådet vil ikke lukke døren helt, men skriver at de er åpen for en mindre utbygging, hvis det gjør det mulig å realisere demenslandsbyen.
– Må bygge noe
Friluftsområdet på Åstveit er i dag 610 dekar – tre ganger så stort som Nordneshalvøyen. Av dette vil legatet bygge ut naermere 140 dekar i øvre del av området.
Byrådet skriver at det legges til rette for opp mot 1200 boliger i leilighetsbygg på fire etasjer. I tillegg kommer en barnehage med seks avdelinger og altså en demenslandsby med tolv bofellesskap som hver har åtte plasser.
Einar Draegebø, styreleder i legatet er klar på at demenslandsbyen ikke lar seg realisere uten annen utbygging samtidig.
– Skal vi få til dette, må vi bygge noe annet også. Legatet har ikke økonomi til å ruste opp turveiene i området og bygge demenslandsby uten å bygge noe, sier han.
Draegebø påpeker at områdene som legatet vil bygge ut er bratte og lite tilgjengelige.
– Vi ønsker at området skal vaere i aktiv bruk for allmennheten.
Uvisst utfall
Foreløpig er det uvisst hvordan komiteen stiller seg. Tirsdag ettermiddag skal utbyggerne møte komiteen og presentere planene.
Komitéleder Geir Steinar Dale (Ap) har notert seg at byrådet vil holde muligheten åpen for å si ja til en mindre utbygging.
– Byrådet har presentert tungtveiende grunner til å si nei, men her må vi gå i dybden. Følger vi innstillingen og sier blankt nei, har vi kanskje også sagt nei til utbygging av demenslandsby, sier Dale.
Opposisjonen er mer åpen for å si ja til legatet:
– Her må vi holde et historisk perspektiv, sier Tor A. Woldseth (Frp) og legger til:
– Legatet har opp gjennom årene gitt vekk mye tomteland til det offentlige. Når de nå vil bygge noe selv, kan vi ikke si blankt nei. Dette handler om rettferdighet.
Norvald Visnes (H) sier Høyre vil ta stilling til saken etter presentasjonen tirsdag.