Ingen pasienter skal dopes ned
Det er nødvendig å se naermere på bruk av antipsykotiske midler til urolige pasienter på sykehjemmene.
Etatsdirektør, Etat for sykehjem
Enhetsleder, Avdeling for sykehjemsmedisin
Medisinsk fagsjef, Byrådsavdeling for helse og omsorg
DEN SISTE TIDEN har det vaert flere medieoppslag om bruken av antipsykotiske legemidler på sykehjem. Oppslagene begynte med en sykepleier som er siktet for å ha dopet ned pasienter på sykehjem ved å gi dem medisiner de ikke trengte. I etterkant har enkelte medier også forsøkt å tegne et bilde av at legene på sykehjem «doper ned» pasientene. Dette er et svaert misvisende bilde. Bak hver beslutning om bruk av slike legemidler ligger sykehjemslegens vurdering at det er til beste for pasientene. Hensikten er å hjelpe en lidende pasient, ikke å «dope ned».
Nylig hadde vi en pasient med Parkinson som fikk hallusinasjoner og ble svaert engstelig. Han fikk utskrevet en moderat dose kvetiapin. Symptomene forsvant, og han ga uttrykk for at han hadde det bedre.
GOD MEDISINSK OPPFØLGING av sykehjemspasienter er noe vi har jobbet målrettet med. Samtidig har vi fortsatt utfordringer. Vi har derfor opprettet en egen avdeling for sykehjemsmedisin som har utarbeidet en metodebok som setter standard for hvordan legemiddelbruken bør vaere ved sykehjem.Alle alders- og sykehjem i Bergen har leger tilknyttet institusjonen. Sykehjemslegens oppgave er å gi en systematisk oppfølging av den medisinske behandlingen og skrive ut hvilke medisiner pasientene skal ha. Våre sykehjemsleger har en gjennomgang av medisinene til alle langtidsbeboere minimum to ganger i året. Gjennomgangen skal blant annet fange opp om pasientene står på medisiner som kan kuttes ut.
SYKEPLEIERNE HAR ANSVAR for å hente ut medisinene i riktig dose. Sykehjemmene i Bergen vektlegger at ansatte som deler ut medisinene skal ha fått opplaering i legemiddelhåndtering. For å sikre riktig medisinering har vi dobbeltkontroll ved bruk av vanedannende medisiner (A- og Bpreparater), og vi har jevnlig kontrolltelling av restbeholdningen. I år har kommunen også ansatt en egen farmasøyt som skal bistå sykehjemmene med å bygge gode systemer for legemiddelhåndtering.
NÅR VI OPPLEVER urolige pasienter på sykehjemmene våre, må vi også vurdere om det finnes andre tiltak enn legemidler som kan hjelpe. Byrådet har satset på å øke aktivitetstilbudet på sykehjemmene. De har også prioritert å få inn psykologer på sykehjemmene. Det er nødvendig å se naermere på praksisen vi har med bruk av antipsykotiske midler. Forskning viser at effekten av antipsykotiske midler hos pasienter med demens er dårlig dokumentert, og vi vet at eldre har økt sårbarhet for bivirkninger. Vi må hele tiden vurdere om legemidlene brukes på pasienter der nytten av medisinene ikke står i forhold til bivirkningene pasienten får. Samtidig må vi huske at det dreier seg om legemidler som riktig brukt er trygge og effektive. Pasienter og pårørende må gjerne stille spørsmål til legen om det er nødvendig å fortsette med legemidlene, eller om de kan trappes ned. Men det er viktig at ingen stopper på egen hånd fordi mediene omtaler dem som sterke og farlige legemidler.
NÅR PERSONALET på sykehjemmet ser tydelige tegn på at pasienter med demens er urolige, mulig psykotiske, vil det i mange tilfeller vaere riktig å behandle. Mange sykehjemspasienter har alvorlige psykiske lidelser. Noen har levd med psykisk lidelse mesteparten av livet. Deres psykiske lidelse opphører ikke ved at de kommer på sykehjem, og vil som oftest kreve fortsatt medikamentell behandling.
EN ANNEN GRUPPE er pasienter med demens, hvor psykiske tilleggsdiagnoser er relativt vanlig. Demens er mer enn hukommelsessvikt og sviktende orienteringsevne. Atferdsforstyrrelser, psykiske symptomer, depresjon og angst er vanlig. Det er en krevende medisinsk vurdering å avgjøre om psykiske tilleggsdiagnoser hos demente skal behandles medikamentelt.
Nylig hadde vi for eksempel en dement kvinne som fikk 25 milligram kvetiapin om kvelden. Medisinene ble fjernet da indikasjonene var vage. Deretter fulgte store søvnproblemer med oppvåkning og angst hver time etter dette. Skal vi da bruke denne medisinen eller ikke?
Nevroleptika er en fellesbetegnelse for legemidler med effekt på psykotiske symptomer. I medieomtalene har det fremkommet at 27 prosent av pasientene på sykehjem i Bergen får nevroleptika. Dette tallet kan høres høyt ut, men en betydelig andel skyldes bruk av legemiddelet Haldol mot kvalme i lindrende behandling. De fleste som bruker nevroleptika på sykehjem, får dette i små mengder.
Det er også stor forskjell på hvilken type nevroleptika som brukes. De nyeste typene er betydelig bedre, og i Bergen har det skjedd et markant skifte der det overveiende er moderne nevroleptika som brukes. Dette er en positiv trend som også har bidratt til en markant nedgang i bruk av sovemedisin og beroligende medisiner.
Vi jobber profesjonelt og kunnskapsbasert med legemidler på sykehjem i Bergen. Målet for kvalitetsarbeid knyttet til bruk av nevroleptika på sykehjem, er ikke minst mulig bruk av disse legemidlene, men riktigst mulig bruk.