Frøy Gudbrandsen

Dag Inge Ulstein (KrF) demonstrerer at modernisering av offentlig sektor er mulig. Og at et høyt tempo har en pris.

VEGGENE PÅ rådhuset skal rives ned. Både de fysiske og de mentale. Den siste biten er vanskelig å beskrive uten å ty til floskler: Nå skal det legges til rette for samhandling på kryss av avdelinger og arbeidsområder. Siloene skal vekk, for å løse morgendagens oppgaver må de ansatte jobbe på nye måter og samarbeide mer på tvers.

Man skulle nesten tro det var snakk om naeringslivet. Men det er altså i kommunen det nå skal røskes i strukturer og gamle vaner.

FINANSBYRÅD Dag Inge Ulstein (KrF) har satt i gang et tvingende nødvendig prosjekt. En ting er at de gamle cellekontorene tar altfor mye plass og at det er store summer å spare på å kutte antall kvadratmeter kommunale kontorer. Like viktig er det at kontorene ikke er tilpasset slik de ansatte skal jobbe. Det er noe fornuftig gjemt i flosklene.

Men Ulsteins plan går ikke på skinner. En del ansatte protesterer heftig mot planene om åpne landskap. Opposisjonen forsøkte forrige uke å sette hele den indre restaureringen av rådhuset på vent.

Det er tilsynelatende fryktelig høye skuldre hos både politisk og administrativ ledelse i kommunen nå: Opprustingen av rådhuset er et prestisjeprosjekt. En forsinkelse vil vaere kostbar, og ikke nødvendigvis skape mer ro. En del ansatte er positive til nye, åpne lokaler som er mer tilpasset samhandling. Men deres tilfredshet med planene er mindre hørbar.

PÅ TOPPEN AV det hele har nå Arbeidstilsynet involvert seg i prosessen knyttet til det nye arbeidsplassprosjektet på rådhuset. Foranledningen skal blant annet vaere kritikken som har kommet frem i BT.

Hvorfor all denne støyen nå? Vedtaket om at det nye rådhuset skal ha såkalte aktivisertbaserte arbeidsplasser (en kombinasjon av åpent landskap og grupperom, der man velger arbeidsplass ut fra hvilke arbeidsoppgaver man skal utføre den dagen) ble gjort i 2016. Den gang var det lite motstand.

Det er først nå de ansatte har fått skikkelig innsikt i hva prosjektet går i og hvordan det vil påvirke dem. Ja, det er helt riktig at de ansatte blir massivt involvert nå, slik kommunaldirektør Robert Rastad beskrev i intervjuet i BT forrige uke. Men det er innenfor rammer som en del mener er altfor begrensende.

DA DEN STORE beslutningen ble tatt i 2016, ble ikke ansatte tatt med på råd på samme måten. Derfor kan prosessene som nå pågår bli oppfattet som flikking. Ansatte blir lyttet til slik at det kan gjøres best mulig tilpasninger, men innenfor rammene av åpent landskap, clean desk og (i alle fall delvis) frie plasser.

De som mener at deres arbeidsoppgaver krever cellekontor, kan ytre det så mye de vil, men det ligger nå utenfor rammene som er lagt. Det skaper også usikkerhet at det er usikkert hvilke tilpasninger som er mulig å få til. Det gjelder for eksempel de som jobber med sensitive og taushetsbelagte opplysninger og arbeid som krever ekstra konsentrasjon.

Det hjelper heller ikke på stemningen at et pilotprosjekt i Autogården i Nygårdsgaten, der nye arbeidsformer og kontorløsninger skulle testes ut, er forsinket. Erfaringene derfra blir først klare etter at planene for det oppgraderte rådhuset er lagt.

HOVEDVERNEOMBUDENE i prosjektet ønsker derfor en ny politisk behandling av hele prosjektet, hvor det åpnes for noe mer fleksibilitet. Og hvor det holdes åpent at åpent landskap kanskje ikke er rett for absolutt alle.

De må sette sin lit til opposisjonen for å få det til, og får neppe gjennomslag nå. Høyre drømmer fortsatt om å ta over roret neste år, og vil neppe ta over et forsinket prosjekt der uroen vedvarer. Byrådet, som ledes av Ap, Venstre og KrF, gjennomfører også en plan som er helt i tråd med hva Høyres kommunalminister Monica Maeland forsøker å gjennomføre i statlige etater. Det vil nok Høyres bystyregruppe innse innen rimelig tid.

Dag Inge Ulstein har satt i gang noen viktige og helt nødvendige endringer i Bergen kommune, som det krever mye å få gjennomført. Men noen av innvendingene til prosjektet er betimelige. Selv om tempoet må holdes oppe, bør det vaere mulig å gi rom for noe mindre rigide rammer enn de ansatte har fått presentert nå.