Dytter oss til å ta gode valg
Vi trenger ikke å gi opp vår personlige frihet for å gjennomføre store, nødvendige samfunnsendringer.
skolene i denne sammenheng, står helt sentralt. Til enhver tid er det ca. 270.000 studenter i Norge. 270.000 individer som hver morgen drar av gårde til seminarer, kollokvier og lesesaler. De fleste er unge mennesker, midt i noen av de viktigste formende og dannende årene i livet.
DA ER DET VIKTIG at de møter klimasmarte måter å jobbe på og baerekraft i alle ledd og på alle områder. Det gjelder så klart i undervisningen og forskningen, og i byggene og alle de standardvalgene som ikke merkes, men som dytter oss mennesker i riktig retning. Det kan vaere alt fra komposterbare engangsprodukter i kantinen til energiinfrastruktur.
Institusjonene er godt i gang, og flere har egne miljøstrategier og strategier for baerekraft. Universitetet i Oslo legger et internasjonalt miljøsertifiseringsverktøy til grunn i rehabiliteringer og har bygget om lesesalen på Humanistisk fakultet ut fra den høyeste standarden. Det nye administrasjonsbygget på Høgskolen i Innlandet er et nullutslippsbygg. Universitetene har innført parkeringsavgifter for å øke bruken av sykkel- og kollektivtransport.
NUDGE-TEORIEN (forsiktig dytting) vant verden i 2008 og bygget på innsikter fra grunnforskning 40 år tilbake i tid. Når vi i dag har nytte av Sunsteins arbeider, er det viktig å minne om at vi trekker veksler på dristig og grensesprengende psykologisk, økonomisk og juridisk forskning som har brukt mange tiår på å nå allmennheten.
Denne forskningen hadde ikke som mål å skaffe politikere verktøy til å møte en fedme-eksplosjon eller globale klimaendringer. Den sprang ut av forskere som Amos Tversky og Daniel Kahnemans undring da de som unge akademikere møtte økonomiske påstander de ikke for sitt bare liv kunne få til å gå opp med det de visste fra sine psykologistudier. Dette trigget dem, og etter hvert Sunstein og mange andre, til å bruke de neste 20–30 årene til systematisk å sette teorien om rasjonelle valg på prøve. I dag, etter finanskrisen og i lys av en presserende global oppvarming, fremstår kunnskapen som svaert relevant og anvendelig.
JEG ER OPPTATT av å sikre gode rammebetingelser for våre fremste forskere. Den stabile, langsiktige finansieringen til spesielt gode fagmiljøer gjennom Forskningsrådets ordning Sentre for fremragende forskning er et viktig virkemiddel. Senteret for eksperimentell forskning om rettferdighet, ulikhet og rasjonalitet (FAIR) på Norges handelshøyskole er et godt eksempel.
Der jobber forskere i det såkalte valglaboratoriet (The Choice Lab) med atferdsøkonomiske spørsmål blant annet i forlengelse av Sunsteins arbeider. De bruker økonomiske eksperimenter for å studere beslutningstaking og hva slags ulikheter vi oppfatter som rettferdige eller urettferdige. Jeg vil også gratulere senterleder Bertil Tungodden og forskningsleder Katrine Løken, som for øvrig mottok Nils Klim-prisen i 2017, med at de begge har nådd opp i knallhard konkurranse og fått hvert sitt stipend fra det prestisjefylte europeiske forskningsrådet.
SUNSTEINS ARBEID GJØR MEG tryggere på at vi som frie individer i et fritt samfunn sammen kan gjennomføre gode og nødvendige omstillinger. Det gir i hvert fall meg en ekstra grunn til å feire dagens prisutdeling. Forskningen hans er en inspirasjon i det videre arbeidet for vår felles baerekraftige fremtid.