Trygghet i terrorens tid

SYV ÅR OG SEKS justisministre etter 22. juli er oppryddingen i beredskapen langt fra ferdig. Fremdeles er ikke sentral infrastruktur godt nok beskyttet. Det dreier seg om å beskytte offentlige og sivile objekter som er potensielle terrormål eller saerlig viktige i en krisesituasjon.

Slike objekter må sikres i fredstid med for eksempel gjerder og vakthold, og det må vaere rutiner og ressurser som vil sikre dem i en krise.

Solberg-regjeringens dårlige arbeid med såkalt objektsikring skaper en økt risiko i tilfelle krig, terror eller andre krisesituasjoner.

RIKSREVISJONEN la tirsdag frem en rapport om beredskapsarbeidet. Den er en oppfølging fra en tilsvarende undersøkelse fra 2016, der regjeringen fikk krass kritikk for ikke å vaere i rute til å nå målene. Den gangen sa statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen ikke kjente til problemene.

Nå har de visst om problemene lenge, men mange av dem er ennå ikke løst. Det er til tross for konkrete anbefalinger, høringer i Stortinget og kraftig kritikk i offentligheten.

Ansvaret for å rydde opp ligger hos justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Begge sier de tar rapporten «alvorlig». Det må de følge opp med handling.

I FORRIGE RUNDE ble Forsvarsdepartementet anbefalt å samarbeide med fylkesmennene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for å lage en oversikt over sivile mål som trenger saerlig beskyttelse. Det er ikke blitt gjort.

I forrige runde ble det påpekt at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har gitt politiet nok penger til å nå målene de er pålagt. Likevel ble det ikke i 2018-budsjettet satt av konkrete midler til objektsikring, før regjeringen i vår la inn 20 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Selv etter flere år og mye debatt konkluderer Riksrevisjonen med at Forsvarsdepartementet og Justisog beredskapsdepartementet har «manglende felles forståelse» for objektsikringsinstruksen.

Solberg-regjeringens dårlige arbeid med såkalt objektsikring skaper en økt risiko i tilfelle krig, terror eller andre krisesituasjoner.

Dette er bare noen av problemene som blir avdekket i den nye rapporten.

DET ER MULIG å ha forståelse for at beredskap er vanskelig. Men det fremstår stadig mer uforståelig at de to departementene ikke kommuniserer bedre.

Enda mer uforståelig er det at regjeringen ikke klarer å finne penger til å gjøre det som er statens kjerneoppgave: å beskytte landets innbyggere.