Hemmelige priser for sykehusmedisin
Sykehusene kjøpte i 2017 inn legemidler for 9,1 milliarder kroner.
Hemmeligholdet gjelder prisen på medisin som brukes på sykehusene eller direkte av pasienter utenfor sykehus (H-resept) og som helseforetakene innhenter anbud for.
Det gjelder også nye og ofte superdyre legemidler det ikke er konkurranse om, og som helseforetakene forhandler direkte med legemiddelfirmaene om.
I over 20 år (fra 1995 til 2016) ble det praktisert åpenhet om prisen på de fleste legemidler sykehusene kjøper inn. Praksisen ble brått endret i 2016, og stadfestet av helseforetakene i 2017. en rekke høringsinstanser seg av muligheten for å kritisere at både legemiddelpriser og den samlede kostnaden for å ta det i bruk nå holdes skjult for pasienter og offentligheten.
Kritikk fra faginstanser
Faginstanser som Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk er kritiske.
Helsedirektoratet mener det, ved et nei til å ta et legemiddel i bruk, «er rettslig påkrevet, og spesielt viktig, med åpenhet om prisene.»
Legemiddelverkets direktør Audun Hågå skriver at hemmeligholdet «gjør det vanskelig for eksterne å kontrollere om offentlige midler brukes på en god måte.»
Han mener det bør vurderes om hemmeligholdet bare skal gjelde for en avgrenset periode. Utsatt offentlighet kan sikre tilstrekkelig åpenhet, slik at forskere og medier kan etterprøve myndighetenes bruk av fellesskapets midler. «Legemiddelverket mener det er rom for å tolke regelverket slik at taushetsplikten begrenses og mer prisinformasjon kan vaere offentlig,» skriver de.
Tror ikke vedtaket er lovlig
Apotekforeningen skriver at de er for åpenhet:
«Det er klokt å unngå hemmelighold hvis det er mulig. Vi er ikke enig i den beslutningen de regionale helseforetakene har tatt om at enhetspriser i forbindelse med helseforetakenes kjøp av legemidler, skal vaere unntatt offentlighet.»
Akershus Universitetssykehus oppfordrer de regionale helseforetakene om å revurdere beslutningen om hemmelighold, mens Universitetet i Tromsø peker på at Sverige har full åpenhet om priser, og at Danmark har en mellomløsning.
St. Olavs hospital i Trondheim mener prisopplysninger bør vaere offentlige i et åpent demokrati, mens Legeforeningen mener sterke offentlige hensyn tilsier åpenhet.
Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening er svaert skeptiske til om vedtaket om hemmelighold er lovlig.
Fra åpenhet til lukkede møter
Folkehelseinstituttet og direktør Camilla Stoltenberg mener det er et dilemma at hemmelige priser reduserer åpenheten:
«En konsekvens av hemmelige priser er at informasjon om kostnadseffektivitet og budsjettkonsekvenser også må sladdes i beslutningsgrunnlaget. Essensiell informasjon som angår pasientrettigheter, vil på denne måten bli flyttet fra det offentlige rommet til lukkede møter.»
Hun legger til at det dermed kan vaere problematisk for pasienter å vurdere om helsen deres blir verdsatt lavere enn helsen til andre pasientgrupper, altså å vurdere om tilgangen til helsetjenester er likeverdig.
Et slikt hemmelighold vil undergrave muligheten for både rettslig og politisk kontroll med avtaler av stor økonomisk og helsepolitisk betydning.
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt