Han sparte Equinor for en milliard kroner
Ståle Hanssen foreslo å bruke et gigantskip til å frakte Sverdupplattformene til felt. Nå har Equinor spart en milliard kroner. – En «game changer» for industrien, sier Hanssen.
En ubetinget suksess, sier Ståle Hanssen i Equinor når han skal oppsummere løftet og utseilingen av boreplattformen til Johan Sverdrup. Han har vaert ansvarlig for løftet og monteringen av plattformen, og kom med ideen om å bruke skipet. Alternativet hadde vaert betraktelig dyrere og mer tidkrevende.
– Modig beslutning
– Det var et langt drag i tåkeluren, og mye glede og entusiasme da 22.000 tonn med plattform i løpet av seks sekunder gikk på plass. Det var rett og slett et fantastisk øyeblikk å oppleve.
Hanssen har jobbet med prosjektet siden november 2012.
– Jeg vil kalle det en modig beslutning å bruke et skip som ennå ikke var bygget, til et prosjekt som den gang var budsjettert til over hundre milliarder.
Ikke realistisk i 2012
Hanssen og Equinor hadde mange møter med både partnerskapet for feltet, og Allseas Group som eier skipet, for å få gjennomslag for ideen. Fordi dybden på Johan Sverdrupfeltet er på omtrent 115 meter installeres plattformdekk og understell hver for seg. Normalt blir slike plattformer satt sammen i moduler offshore, noe som sammenlignet med denne metoden er tidkrevende.
Tidligere ble betongunderstell benyttet på disse havdypene. Da ble plattformunderstellet og dekket installert i en dyp fjord før hele installasjonen ble tauet ut og installert på feltet, omtrent som på Aasta Hansteen-plattformen
– Det var ingen som trodde dette var et realistisk alternativ i 2012, forteller Hanssen.
Slepte Gullfaks-C i 1989
Ståle Hanssen har lang erfaring med transport av enorme konstruksjoner. I 1989 var han prosjektleder på slepet av Gullfaks-C-plattformen. Den 1,5 millioner tonn tunge betong- og stålkonstruksjonen ble slept ut til felt fra Digranessundet ved Stord, og var den gang det største byggverk som noen gang var flyttet av mennesker, skrev NTB den gang.
Vil bevare oljekunnskapen
I motsetning til boreplattformen til Johan Sverdrup, var GullfaksC bygget med 24 betongsylindre som skulle presses 22 meter ned i skråningen av Norskerenna. Den enorme plattformen krevde
11 slepebåter med til sammen
136.000 hestekrefter. Turen fra Bømlafjorden til Johan Sverdrup-feltet tok elleve timer. Da skipet var på plass, tok det kun tre timer å montere plattformen på beina, som allerede var installert tidligere i vår.
Inn i tåkeheimen
– Vi forlot Bømlafjorden med sine 25 grader og utsikt til snødekte fjell, og gikk rett inn i tåken ved Utsirahøyden omtrent klokken to natt til lørdag.
Til tross for sin enorme størrelse hadde ikke skipet problemer med å navigere i den tjukke tåken. Avanserte overvåking- og navigasjonssystemer sørget for å holde skipet i riktig posisjon.
– Vi gjorde en del forberedelser før monteringen, som å sjekke at alle systemene fungerte og fjernet et beskyttelsesdekk på plattformbeina. Klokken 11 på formiddagen tok vi beslutningen om å flytte plattformdekket over beina. Kvart over tolv sto boreplattformen trygt på stålunderstellet.
Sparer en million timer
Ifølge Hanssen er denne metoden en «game-changer» for industrien. Equinor har selv beregnet at de sparer en million arbeidstimer offshore, noe som har en verdi på nesten en milliard kroner.
– Det er en fantastisk oppside for selskapet. Hadde vi ikke hatt denne teknologien kunne vi ikke levert inn en PUD med oppstart i 2019. Denne nye teknologien var selve driveren for planen, sier Hanssen.