Sykehusfinansiering er ikke Novartis’ melkeku
Daglig leder, Novartis Norge kun benytter seg av én pakke Lucentis (som er tiltenkt én pasient) får likevel sykehusavdelingen betaling fra staten tilsvarende to pakninger. Dette er utelukkende en gevinst for sykehusene, og i praksis et tap for Novartis som har solgt én fremfor to pakker.
I den grad det har foregått utnytting av sykehusfinansieringen fremstår det oppsiktsvekkende at BT velger å rette søkelys mot Novartis, fremfor praksisen og den eventuelle gevinsten øyeavdelingene har hatt siden 2007 som følge av ikke-godkjent behandling med Avastin.
HELSEDIREKTORATET bestemte seg for å endre DRG-refusjonen i disfavør av Avastin og skrev: For å unngå sterke økonomiske insentiver til å bruke rimeligere, men ikke godkjent preparat, ble reglene endret. Fra 2011 blir behandling med Avastin gruppert i annen DRG (802P) enn behandling med Lucentis …, og utløser dermed også en annen refusjon. Etter vår mening viser det manglende forståelse for saken når BT hevder at diskusjon av DRG-satser er å «utnytte statens prisliste».
Novartis diskuterer gjerne kodekvalitet. Riksrevisjonen lanserte i 2017 en rapport om kodepraksisen ved norske sykehus. Den medisinske kodingen beskrives som svak, og det har blitt observert vesentlige avvik. På samme tid vet vi at DRGsatsene kan skape vridende effekter ved at sykehus får insentiver for å velge behandling med bakgrunn i økonomi fremfor pasientens beste. BT BELYSER på samme tid ikke den grunnleggende problemstillingen, nemlig økonomisk motivert «off label»-bruk av medisin, dvs. at Legemiddelverket ikke har godkjent medisinen til en bestemt sykdom. Det er saerlig to hovedproblemstillinger vi mener er underkommunisert:
1) «Off label»-bruk setter pasientsikkerhet på spill. Myndighetene har ikke evaluert effekt og sikkerhet eller godkjent at Avastin kunne brukes i øyet. På samme tid er Avastin ikke produsert i doser tilpasset øyet. Lucentis ville aldri bli godkjent til øyebehandling om medisinen ble lansert i samme store pakning som Avastin. Novartis mener «off label-bruk» kan aksepteres når det ikke eksisterer godkjente behandlingsalternativer. Det var imidlertid ikke tilfelle i denne saken.
2) Hvis det tilrettelegges for økonomisk motivert behandling uten dokumentasjonskrav, mener Novartis det undergraver helsemyndighetenes godkjenningsinstitutt og industriens insentiver for å drive forskning. Novartis tar risikoen og tapene der forskning på ny medisin ikke gir resultater, men belønnes med enerett på salg i en avgrenset periode når forskningen resulterer i godkjent medisin.
HVORFOR HAR IKKE BT innhentet synspunkter fra Statens legemiddelverk og for den saks skyld Høie om de synes det er greit at leger bruker medisin som ikke de har godkjent? Novartis ønsker å diskutere «off label-bruk» med helsepolitikere, fremfor å bruke tid på å kommentere løse og alvorlige anklagelser i mediene.