Kjaerlighet og flauhet i klasserommet

Mens byens scener fylles av stjerner under Festspillene, laerer lokale teaterentusiaster ungdom om Romeo og Julie.

bråka og sloss». Den hverdagslige stilen kombineres deretter med Shakespeares tekst.

PÅ GULVET FINNES ellers en flipover som eneste hjelpemiddel. Ved å tegne et kors viser de at de er i kirken, ved å tegne en kiste er det klart for dødsscenen og en balkong dukker opp når Romeo og Julie skal spille ut sin kjaerlighet.

I ROLLENE SOM Romeo og Julie bruker de ofte sine egne hender. Og når hendene som forestiller Romeo og Julie kliner (eller har sex), kniser skoleelevene og gjemmer hodet i fanget. Det er absolutt ingenting å si på evnen til innlevelse.

Elevene svarer også på spørsmål underveis i forestillingen, og er villige statister i fortellingen. Det ser ut til at mange elsker å bli henvendt til og tullet med fra scenen.

gjennom mye på en effektiv time og er flinke til å involvere ungdommene, men tidvis kjennes også spillet litt hektisk.

Deres bruk av flip-over er kanskje oppklarende og hjelper for å holde den røde tråden i fortellingen, men estetisk er det virkelig ikke saerlig stilig. Også det enkle dukkespillet med hendene kunne vaert løst på en litt mer sofistikert måte, dette er rett og slett så basic som det kan bli.

At de faktisk spiller i et klasserom, kunne vaert bedre sydd sammen inn i forestillingen og utnyttet for en større helhet og kontekstualisering. Nå virker det litt tilfeldig.

FORESTILLINGEN ER faktisk på sitt mest relevante helt avslutningsvis, da skuespillerne og elevene blant annet snakker sammen om hvor gammel Julie på fjorten somre var da familien ville gifte henne vekk.

Det sjokkerte ansiktsuttrykket til flere av elevene vitnet om at denne brennbare tematikken burde det vaert satt av mer tid til.

ANMELDT AV CHARLOTTE MYRBRÅTEN