6-åringene må bli sett
Bestemor og pensjonert laerer, Bønes av oss hadde nok innvendinger og bekymringer for hvordan dette skulle gå. Vi startet opp med to klasser på 20 elever. Begge klassene hadde en førskolelaerer og en grunnskolelaerer som kontaktlaerere, og en assistent for barn med spesielle behov.
Det beste fra barnehagepedagogikken og skolepedagogikken kunne smeltes sammen i en god hverdag med mye tid til lek og tilpasset laering. En dag i uken var fast turdag.
I DAG HAR FLERE SKOLER innført baseskoleorganisering. Barna blir levert og hentet på SFO. Foreldrene treffer ikke laererne i skolesammenhengen lenger. Barna blir delt inn i store og små grupper, og vi hører ofte: «Hvor skal vi vaere?», «Hvem er laereren min?».
Tre voksne skal bli kjent med 50-60 barn. Da kan ansvaret for den enkelte elev lett pulveriseres, og noen barn kan gå under radaren.
PÅLAGTE KARTLEGGINGSPRØVER settes i gang, men hvem er disse prøvene ment for, og hvordan skal de brukes? Her burde skolene hatt en større felles forståelse. I Dagsnytt 18 tok en far opp denne problemstillingen. En opplevelse av stress og manglende mestring i kartleggingssituasjonen kan gjøre ubotelig skade hos barnet. Han sa det direkte: «Skaden kan vaere uopprettelig.»
Det er et paradoks at de store byene bygger baseskoler, til tross for at de går dårlig sammen med kriterier for god laering, mener HiOA-doktorgradsstipendiat Erlend Vinje. Han mener vi ser fremveksten av en skoletype der mye av den tradisjonelle klassebaserte undervisningsmodellen blir satt ut av spill, under dekke av økt fleksibilitet.
POLITIKERNE ER OPPTATT av lesing og regning, det er vel og bra, men det burde vaert en mye bredere debatt om hva som må ligge til grunn for god laering og skolens organisering og innhold. Det er allerede gjort forskning på basebarnehager, der resultatene viste større antall barn med atferdsvansker når de kom til skolen.
Barn må bli sett og føle mestring. Blir dette glemt i iveren etter nye organiseringsmodeller? Hvem får bestemme pedagogikken i dagens skole - politikerne, byråkratene, skoleeierne eller laererne? Er det rom for kritisk tenkning?