Dette er Bergens «Speakers’ Corner»
naering, tross internasjonal konkurranse. I tillegg får de subsidier gjennom unntak fra 24-timersregelen for taxfree-salg og dispensasjon fra lotteriloven.
Men nå legger regjeringen altså opp til at Color Line kan få i både pose og sekk: billig utenlandsk arbeidskraft, og samtidig tilgang til norske subsidier opprinnelig ment å sikre norske arbeidsplasser.
For – utrolig nok – Color Line vil fremdeles bli subsidiert med norske skattekroner gjennom tilskuddsordningen for norske sjøfolk, selv med utenlandske ansettelse fra EØS-land som er trygdepliktige til Norge. Det er et stort paradoks. Oppi det hele gjør Color Line det svaert godt: i 2017 hadde selskapet en omsetning på ca. fem milliarder kroner, og et driftsresultat på 630 millioner kroner, med norske ansatte og dagens rammevilkår. Mye tyder altså på at Color Line også har råd til å tilby sine ansatte gode vilkår.
UTSETTELSEN AV Color Line-saken i revidert budsjett er en pustepause for de 700 ansatte. Når saken skapte mye støy i forrige runde, er det denne gangen behov for å få frem korrekte fakta og en bredere vurdering av mulige konsekvenser. Dersom regjeringen gir Color Line muligheten til å omregistrere Kiel-fergene sine, beholder vi kanskje 1800 arbeidsplasser, men vi kan tape betydelig mer. En fremtidsrettet naeringspolitikk må legge til grunn norske lønns- og arbeidsvilkår, sammen med solide og forutsigbare rammebetingelser for naeringslivet som gir gevinster tilbake til fellesskapet, i tråd med intensjonene.
Bildet ble ramponert, reddet av tre studenter med neglelakkfjerner, solgt for 300.000 kroner og siden gitt vekk for å kunne stilles ut offentlig. Heldige studenter, sier bare jeg. Briljant idé. Aldri før har et gatebilde fått sånn oppmerksomhet i Norge, både av mediene og av folket.
MEN MAN FÅR IKKE status som politisk ytringsplass ved å henge opp ett maleri. Så det gikk ikke lenge før vi hadde kulturminister Grande med trusene på knaerne. Hengt opp til skrekk og advarsel natten før Grande skulle åpne Festspillene i Bergen. Personlig synes jeg virkelig det skulle vaert lagt til noen kornstrå hist og pist, for å gjøre bildet komplett. Men trusen på benene sier i grunnen sitt.
Bildet fikk henge og var i medias søkelys i omtrent en halv time. Dette var skivebom fra kunstneren. Eller var det folkets avsky som satte en brå stopp for oppmerksomheten? Grande kommer nok ikke til å bli hengt ut i Kode. Bildet ble vandalisert og siden glemt.
OG NÅ, SOM SISTE krampaktige forsøk på å bli hørt i mediene og nyhetene, har Folkeaksjon mot mer bompenger i Bergen fått hengt opp et nytt maleri. Av noen løvetanner.
De så vel muligheten for oppmerksomhet. Men kommer dette til å vekke folket?
HJØRNET I FOSSWINKELS GATE vil for all ettertid bli husket som hjørnet der Listhaug hang. Det nytter ikke samme hva de henger opp der i ettertid. Bildet og den politiske og folkelige protesten, blomstene og innsamlingen, og til slutt avgangen. Det er historisk sus over dette. Det satte hjørnet i Fosswinkels gate på kartet, og Bergen fikk sitt nye «Speakers’ Corner».
En ting er i alle fall sikkert. Det er ikke siste gang vi hører om «Listhaughjørnet».