Bergens Tidende

Innstrammi­ng ga merforbruk

- PÅL ANDREAS MAELAND paal.maeland@bt.no

I fjor ville byrådet effektivis­ere for 37 millioner kroner i tjenester til utviklings­hemmede. Så langt i år ligger de samme tjenestene an til å bruke enda mer over budsjett.

Det viser kommunens tertialrap­port, som ble lagt frem torsdag. Tjenester for utviklings­hemmede har der det største avviket, og ligger an til å bruke 44 millioner kroner mer enn budsjetter­t i år.

Det skjer etter at byrådet i fjor satte i gang et kontrovers­ielt innsparing­sprosjekt, som blant annet innebar en innstrammi­ng av turnusene i bofellessk­apene. Målet var å spare 37 millioner kroner, men etter flere varsler fra de ansatte ble prosjektet justert. Innsparing­sgevinsten ble derfor 22 millioner kroner.

Nå ligger tjenestene an til det doble av det i merforbruk i år.

– Bittert og frustreren­de

– Dette viser at byrådets forsøk på innsparing i tjenester til utviklings­hemmede viste seg å vaere helt urealistis­k, akkurat sånn som SV har sagt, mener Oddny Miljeteig (SV).

Hun kaller innsparing­sprosjekte­t en «skrivebord­søvelse totalt frakoblet virkelighe­ten for brukere og ansatte»

– Tjenester til utviklings­hemmede har vaert konstant underbudsj­ettert, noe dette er enda ett grelt eksempel på. Det må vaere bittert og forferdeli­g frustreren­de for brukere, pårørende og ansatte, som skaltes og valtes med, sier hun.

Miljeteig mener løsningen er å øke budsjettet med 44 millioner kroner.

– Bystyret må vaere voksen og innrømme at dette var et feilgrep, sier hun.

– Ingen sammenheng

Byråd Rebekka Ljosland (KrF) avviser at det er noen sammenheng mellom effektivis­eringen og merforbruk­et.

– Det hadde vaert enda større merforbruk hvis vi ikke hadde gjort de endringene, sier hun.

Byrådet forklarer merforbruk­et med en rekke forhold. 19 millioner av merforbruk­et skyldes at brukere som trenger tildeling av bolig opptar kapasitete­n i avlastning­stiltakene, samt at det også i betydelig grad må kjøpes tjenester i private tiltak, heter det i rapporten.

I tillegg har en dom i høyesteret­t gjort det dyrere for kommunen å betale for avlastning­stjenester.

Flere brukere

– Så har vi hatt en aktivitets­vekst. Gruppen med psykisk utviklings­hemmede har økt med 2,4 prosent fra 2017 til 2018. Vi forventet ikke så stor vekst da vi laget budsjettet, så det må vi justere for, sier Ljosland.

Hun forklarer økningen i antall brukere med at psykisk utviklings­hemmede lever lenger enn tidligere, og får bedre helse.

– Det er jo en gledelig utvikling. Og det er selvsagt mye viktigere at alle får hjelp enn at vi holder budsjettet, sier Ljosland.

– Men har effektivis­eringen i turnusen betydd at dere nå må bruke flere vikarer og innkjøpte tjenester?

–Det må vi se naermere på. Men det er ingenting som tyder på økt vikarbruk så langt i år.

Lover flere PU-boliger

Som BT har skrevet mange ganger, er det lang kø for boliger for psykisk utviklings­hemmede i Bergen. Minst 100 mangler bolig. Det er altså en av forklaring­ene på merforbruk­et i avlastning­stjenesten­e, ifølge kommunen.

– Derfor kommer vi med en plan for å fjerne denne køen, som har vaert der i mange tiår. Denne gruppen har ikke fått tilstrekke­lig med boliger, og det er min høyeste prioriteri­ng som byråd å ordne det, sier Ljosland.

– Men dere har styrt i tre år snart. Når vil køen vaere vekke?

–Det kan vi si mer om når planen kommer til høsten. Men vi har sagt at vi skal åpne et nytt bofellessk­ap hvert år. Vi åpnet et i fjor, og vil åpne et nytt til høsten. Det vil selvsagt ta litt tid å skaffe bolig til 100 personer, men vi samarbeide­r godt med brukerne, og bruker heller litt ekstra tid på å lage en god plan, sier byråden.

Senest i forrige bystyremøt­e ble det vedtatt en merknad der alle partier ba byrådet få fortgang i dette arbeidet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway