Frode Bjerkestrand
Det er 175 år siden Edvard Grieg ble født. Uten ham ville Bergens selvbilde vaert litt skrøpeligere.
EDVARD GRIEG (1843- 1907) er så mytisk og opphøyet at det er vanskelig å se ham for seg som en av oss, som en gutttunge fra Strandgaten i Bergen, Norge. Når verdens lengste Grieg-konsert noensinne dras i gang fredag i 17-tiden, er det med på å bekrefte hvor stor denne kortvokste giganten egentlig var.
Desto viktigere er det at folk forstår hva Grieg gjorde med folkesjelen den gangen Norge var et lutfattig underbruk av Sverige. Da vi var en bataljon forsiktige bønder med huen i hånden.
SELVE FØDSELSDAGEN blir så svingende svaer som Grieg fortjener.
Inspirert av NRKs suksesser med Bergensbanen og Hurtigruten minutt for minutt, skal Bergen filharmoniske orkester og en rekke solister spille samtlige Griegs 74 verk sammenhengende i 30 timer, på døgnåpne Troldhaugen og i Grieghallen.
Også Kringkastingsorkesteret skal bidra fra Oslo. Konsertene skal vises på storskjerm i Grieghallens foajé, der folk kan døse til nasjonalromantisk musikk gjennom hele døgnet, med cola og sovepose. Og alt skal sendes på NRK Klassisk.
Maratonet kan bidra til å bygge ned de stive rammene og aerbødigheten rundt Griegs musikk og person.
FORHÅPENTLIG ER DET noen som markedsfører langløpet internasjonalt. Edvard Grieg er en av Norges aller mest berømte menn gjennom tidene, og spilles daglig på scene og i øvingsrom i hele verden.
Grieg drev selv utstrakt konsertvirksomhet i store deler av Europa, fra London og Leipzig til Roma og Paris.
Ved å hente inspirasjon i den norske folkemusikken og nasjonallitteraturen bidro Grieg til å styrke kulturbevisstheten og selvtilliten til den voksende frigjøringsbevegelsen i Norge.
DA JEG VAR I ARGENTINA
i vinter, snakket jeg med et ektepar fra en av landets nordligste provinser. Begge er musikere, og fanatisk opptatt av Edvard Grieg. «Vi tror at Griegs musikk må vaere selve lyden av landet ditt», sa de.
Og det er jo litt fint å tenke på at det finnes to Grieg-musikere på en skole i byen San Miguel de Tucumán i Argentina. Der laerer de ungdommen å spille selveste lyden av Norge, fra «Morgenstemning» til «Ensom vandrer».
HVOR STOR GRIEG ER, kan altså vaere vanskelig å ta inn over seg. Han er blant annet eneste nordmann som ble aeresdoktor av de to prestisjeuniversitetene Cambridge og Oxford – samtidig. Men for oss er han evig forbundet med Troldhaugen og Bergen, og følgende sitat:
«Lukten på Tyskebryggen likefrem begeistrer meg. Ja jeg tror sant for dyden at det er både torsk og pale i min musikk».
At en sånn personlighet kom fra byen med Norges største hovedstadskomplekser, er fascinerende. Ønsket om å begripe Grieg bedre er sterkt fremdeles.
EN NY BOK fra forfatterne Erling Dahl Jr. og Tønnes H. Gundersen om komponisten i årene 1877 til 1885, gjør at leseren kommer tettere på Grieg enn vi er vant til.
Se bort fra den fantasiløse tittelen «Fra motgang til seier». For Erling Dahl Jr. og Tønnes H. Gundersen har fått tilgang til 51 upubliserte brev fra Grieg til pianobyggeren og bestevennen Karl Hals i Oslo, og tar et nydelig oppgjør med de halvsensurerte og glorifiserende Grieg-biografiene som finnes i titall i et bibliotek naer deg.
Forfatternes kompromissløse holdning er prisverdig, resultatet er fascinerende.
de mer stormfulle
BOKEN HANDLER OM årene av Griegs liv.
Ved hjelp av kjente og til dels ukjente kilder beskriver forfatterne tvilen, troen, tungsinnet og selvmedlidenheten til en mann som hadde mer enn nok å bakse med. Fra han og konen Nina flyttet til Lofthus i Hardanger i 1877 til de bygget Troldhaugen ferdig i 1885.
Brevene viser hvilken eminent og høystemt skribent Grieg var. Men de forteller også at han var en forfengelig kunstner, som hele tiden var engstelig for å miste musikalsk fart og oppdrift. Og ikke minst viser de hvor grublende selvopptatt han kunne vaere.
EGOISMEN HANS gikk ikke minst ut over konen, kusinen og livspartneren Nina Hagerup Grieg. I boken har Griegs kvinnehistorier fått god plass, fordi de så til de grader påvirket hans karriere og musikalske prosjekt.
Noen av de fineste kapitlene handler nettopp om ektefellen Nina og hennes ektemanns lille affaere med kunstneren Leis Schjelderup.
FORFATTERNE LØFTER de to kvinnene opp og gir dem plass og verdighet. Spesielt viktig er historien om den eminente musikeren og sangeren Nina Grieg, som i ettertid har havnet i skyggen av husbonden sin.
Slik kommer det også tydelig frem at bak Norges aller største komponist, stod det fabelaktige kvinner. Uten dem, hadde han kanskje gått til grunne.
DAHL OG GUNDERSENS Grieg-biografi viser hvordan Edvard Grieg var stålstrengen i både norsk kulturhistorie og kulturpolitikk, og at han var en helt sentral aktør i nasjonsbyggingen i denne steinrøysen.
Bevisstheten om Griegs betydning for Norges selvtillit og omdømme bør behandles med vitaminer og kjaerleik, fra barnehage til eldresenter.
Til 200 årsjubileet for fødselen hans bør det finnes en diger dramaserie om livet hans på NRK eller Netflix. I boken «Fra motgang til seier» bør det vaere nok stoff å ta av.