Underholdende og passe saert
Kultbandet Sparks var svaert underholdende.
En underlig blanding av rock, techno, operette og alt du ellers kan tenke deg. Med fem ekstra musikere i bandet – alle iført rosa dressjakker – ser de ikke akkurat ut som standard Bergenfest-artister. Vokalist Russell – med århundrets mest mislykkede hårtupê – og Ron bak pianoet med steinansikt, blek bart, hvit skjorte og rosa slips.
Selv om plenen er fullsatt er responsen mer undrende enn overstrømmende. I den grad en skal sammenligne kveldens forestilling med noe må det vaere Queens «A Night At The Opera». Det låter felles prosjekt i 2014, men i stedet valgte de å satse. Og takket vaere låter som «Chateau» og «Big Jet Plane», har de nå bevegd seg vekk fra de små kjellerlokalene og inn i de store konserthallene.
Og på Bergenhus viser de sammen med resten av bandet at de kler den store scenen. Det er riktignok tidvis noe litt monotont over bandet, og de kan innimellom høres ut som en australsk kopi av de amerikanske indierockerne i The War On Drugs.
Men Angus & Julia Stone klarer å finne små ting som spriter opp sangene, og gjør
helt ålreit – om enn noe saert.
MEN DET BLIR skikkelig liv i publikum når eldstebror Ron til slutt kaster slipset og gir seg hen i en heller saer dans på scenen. Og selvfølgelig kommer også Sparks største hit etter hvert, «This Town Ain’t Big Enough For Both Of Us». Toppet listene i 1974.
Knapt dagligdags kost, men absolutt minneverdig
Musikkanmelder i BT dem interessante. En trompetsolo her, og et støyparti der.
LÅTENE TIL Angus & Julia Stone er lette å like. De er for så vidt også lette å glemme, men av og til gjør det ingenting.
PS: Nick Cave & The bad seeds gikk på scenen for seint til at vi fikk det med i papiravisen. Les anmeldelsen på bt.no.
Musikkansvarlig i BT