Nei til nynorsk på Bybanen
Nynorsk på Bybanen er unødvendig symbolpolitikk.
POLITIKERNE i Bergen har gjort en god og viktig jobb for nynorsken. Som regionsentrum i en landsdel der nynorsk står sterkt, må Bergen ta sitt ansvar for å ivareta målformen. Rundt 11 prosent av dem som bor i byen er dessuten nynorskbrukere.
Men når fylkespolitikerne insisterer på at all informasjon på Bybanen skal gis på nynorsk, hjelper de neppe nynorskbrukerne. Fylkespolitikerne burde ha forstått at gårsdagens vedtak er egnet til å provosere. Det tjener ikke nynorsken å velge kampsaker som bare fungerer demonstrativt.
Selv om man har som mål å styrke nynorsken i Hordaland fylke, er det lov å vaere pragmatisk.
NYNORSK ER administrasjonsspråk i Hordaland fylkeskommune, og slik vil det heldigvis også bli i det nye Vestland fylke. Men de få unntakene som frem til nå har ligget i regelverket er fornuftige. I kommuner som har valgt bokmål som administrasjonsspråk, kan man benytte den målformen i skolenavn og på lokal kollektivtransport.
Det blir oppfattet som en provokasjon når Bybanen skal bli et demonstrasjonstog for nynorsken. Det er egnet til å skade arbeidet for språklig mangfold i Bergen.
Det er også vanskelig å forstå hvorfor det er viktig for målsaken å insistere på at informasjon skal gis på nynorsk på Bybanen. Det er mange nok andre kamper å ta både her i byen og ellers.
FYLKESKOMMUNEN kan for eksempel gjøre en større innsats for at nynorskelever får samme tilgang som bokmålselever til laeremidler på sin målform. Det er stor mangel på digitale laeremidler på nynorsk, noe som svekker barns rett til å få undervisning på sin målform.
Det kan gjøres mye for å sikre at nynorskelever har laerere som behersker målformen godt nok, og det kan legges bedre til rette for nynorskklasser i bokmålsområder.
Fylkespolitikerne kan med sitt engasjement vaere en viktig røst i slike saker. Hvis de spiller på lag med bypolitikerne, kan fylkeskommunen bidra positivt for å gjøre det lettere å vaere en aktiv nynorskbruker i Bergen.
Når fylkespolitikerne insisterer på at all informasjon på Bybanen skal gis på nynorsk, hjelper de neppe nynorskbrukerne.
Men vedtaket om nynorsk på Bybanen kan i verste fall øke konfliktnivået og skape større motstand mot det nødvendige arbeidet for nynorsken fremover.
SPRÅKLIG MANGFOLD er en styrke for Vestlandet, Bergen og Norge. Målformene lever godt side om side, blant annet i Bergens Tidende. Det er gledelig at både VG og Aftenposten nå tillater nynorsk i sine spalter.
Fylkespolitikerne gjør en prisverdig innsats for nynorsk, men bør velge sine kamper med langt større kløkt enn de viser i denne saken. Bokmål på Bybanen bør de kunne leve med.