Kroppsdiktaturet koster for mye
Er du overdrevent bekymret for hvor mange squats du har tatt siden nyttår?
Det kan få samfunnsøkonomiske konsekvenser. I ØKONOMIFAGET opererer vi med noe som kalles alternativkostnad. Kort forklart innebaerer det at når vi skal se på hva bruken av en ressurs koster oss, må vi også ta hensyn til hva vi ellers kunne fått ut av ressursen – dens alternative bruk.
Så når unge bruker vesentlige mengder tid på å bekymre seg over egen kropp og utseende, koster det dem ikke bare stresset og de negative tankene der og da – det koster dem også det de alternativt kunne brukt denne energien på.
VED Å BEKYMRE SEG mindre for utseendet, frigjøres tid til å dyrke andre interesser og egenskaper. Ikke bare i form av rent tidsmessig overskudd, men også som frigjort energi og oppmerksomhet.
Det er lett å ty til klisjéer, at unge heller burde lese en bok, eller ta seg en tur på fjellet. Men i praksis handler det egentlig bare om å føle seg akkurat nok trygg og fri til at man er åpen for og oppmerksom på impulser og utvikling, istedenfor å lukke seg inn i stress og selvhat.
PERSPEKTIVET MED alternativkostnad er også interessant i et kjønnsperspektiv.
Jenter ser allerede ut til å baere en større del av stress-relaterte plager på sine høye skuldre enn det gutter gjør – både psykiske og fysiske.
Denne forskjellen økes ytterligere dersom man tar alternativkostnaden med i betraktningen.
DU SKAL IKKE HA Instagram i mange timene før du legger merke til en uendelig mengde «personligheter» med høy bikiniskjaering og karbofritt kosthold.
En som har tatt opp kampen mot det kroppslige eneveldet på sosiale medier, er Skam-skuespiller og samfunnsdebattant Ulrikke Falch. Hun legger jevnlig ut videoer av seg selv i undertøy, hvor hun danser, tuller med og viser fram sin normalvektige, friske kropp.
Hun er en del av bevegelsen «kroppspositivisme», som forsøker å normalisere et mangfold av kroppstyper og -størrelser.
DERSOM DU TOK DEG en tur utover Verftet i løpet av de siste solskinnsukene, forstår du fort poenget. I møte med virkelighetens solbrune kroppsmangfold, blekner spøkelsene fra Instagram.
På samme måte forsøker kroppsaktivistene å tilby et større mangfold på internett, slik at unge jenter og gutter skal ha mer enn én kroppsfasong å sammenligne seg med i speilet om kvelden.
EN ANNEN AKTØR som har bidratt, er Humanistisk Ungdom. I 2017 innførte de emneknaggen #sommerhjernen i forbindelse med sin sommerleir.
Ideen var at hjernen, istedenfor kroppen, skal trenes og stimuleres. Og de har jo et poeng - hvem vil vel ikke gå sommeren i møte med en stram og spretten hjerne?
SLIKE SNEDIGE VIRKEMIDLER har en reell mulighet til å gi usikre ungdommer en hjelpende hånd. Ikke ved å forby eller fjerne kroppspresset de uansett eksponeres for, men ved å tilby et alternativt fokus, som gjør det enklere å sette virkeligheten i perspektiv.
Aktører som Ulrikke Falch, og tiltak som #sommerhjernen, burde møtes med begeistring og konstruktiv videreutvikling.
SAMMEN MED skoleprestasjoner er dårlig selvbilde den viktigste forklaringen på hvorfor unge opplever stress.
Dette gir igjen utslag i at stadig flere har jevnlige muskelsmerter og hodepine, og en kraftig økning i antall unge som søker hjelp for psykiske plager.
Slike data viser at konsekvensene av kroppspresset allerede utgjør en klar kostnad for helsevesenet.
TAR VI ALTERNATIVKOSTNADEN med i beregningen, står vi i tillegg overfor et tap av potensial.
Generasjonen som har vokst opp etter årtusenskiftet har vist at de er mer pliktoppfyllende og opptatt av å prestere enn ungdom har vaert tidligere, har bedre karakterer og ruser seg mindre.
Dersom store deler av dem er utmattet og sykemeldt før de har funnet veien ut av ungdomstiden, går vinningen fort opp i spinningen.
Kampen mot kroppspress er derfor ikke bare et pubertetsproblem, men et samfunnsøkonomisk anliggende.