Mener handlingsrommet forsvinner med laerernormen
Bergen kommune må ta penger fra levekårssatsingen for å innfri laerertetthetsnormen som Stortinget har vedtatt, ifølge skolebyråden. – Helt feil, svarer Høyre.
e– Jeg er rystet over at regjeringen ikke fullfinansierer laerernormen, sier byråd for barnehage, skole og idrett i Bergen kommune, Pål Hafstad Thorsen (Ap).
– Byr på store utfordringer
Fredag ble revidert nasjonalbudsjett behandlet i Stortinget.
Det vil gi Bergen kommune i 2018 et øremerket tilskudd til laerertetthetsnormen på 58 millioner kroner. Thorsen hevder det innebaerer en endring på null kroner fra 2017.
– Det tilskuddet Bergen kommune mottar i 2018 er ikke nye penger, men gamle penger med ny merkelapp. Det reflekterer ikke det faktiske behovet for nye laererstillinger. Normen er kraftig underfinansiert og det byr på store utfordringer for bergensskolen, sier Thorsen.
Bergen mangler 80 årsverk
Under budsjettforhandlingene før jul fikk KrF gjennomslag for laerernormen.
Normen skal sikre maks 16 elever pr. laerer i 1. til 4. klasse og maks 21 elever pr. laerer i 5. til 7. klasse. Kravet gjelder fra høsten 2018.
Fleksibilitet borte
Byråd Thorsen er skuffet over at det ikke ble vedtatt mer midler til kommunene.
– Handlingsrommet for kommunene forsvinner, fleksibiliteten for skolene er «borte vekk», sier han.
Thorsen forteller at Bergen kommune nå må ta penger fra levekårssatsingen for å innfri laerertetthetsnormen.
Pengene skal egentlig brukes til å styrke ressurssituasjonen for skoler i levekårsområder i Bergen.
– Skolene vil bli tvunget til å flytte ressurser mellom trinnene og vurdere bruken av andre yrkesgrupper i skolen – som for eksempel assistenter, miljøterapeuter og bibliotekarer. Dette fordi en underfinansiert laerertetthetsnorm må innfris, sier Thorsen.
– Demokratisk svakt
30. mai vedtok et enstemmig bystyre en høringsuttalelse fra Bergen kommune om innføringen av laerernormen, hvor bystyret krevde at normen må fullfinansieres.
Kommunenes høringsuttalelser har gått rett til departementet, og vil ikke presenteres for politikerne før i høst.
– Det vil si at stortingspolitikerne ikke får innsikt i kommunenes utfordringer før etter skolestart og lenge etter laerertetthetsnormen er innført. Det kaller jeg en skinnprosess som fremstår fryktelig demokratisk svak, sier Thorsen.
– Helt feil
Kent Gudmundsen (H), nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget, avviser at reformen er underfinansiert.
– Det er helt feil og oppsiktsvekkende å høre at byråden sier dette. Vi har lagt inn en uvanlig stor ekstraordinaer bevilgning nettopp for at kommunene skal kunne klare et stort løft på kort tid, sier han.
I år er det lagt inn 700 millioner kroner for perioden fra august og ut året. Det utgjør 1,7 milliarder kroner på årsbasis.
– Og vi skal trappe reformen ytterligere opp neste år. Vi faser inn laerernormen gradvis. Fra i høst er det 16 elever pr. laerer som er målet, deretter skal vi ned til 15 elever.
– Bruk overskuddet
– Bør dere ikke ta bekymringen fra kommunene på alvor, selv om det her kommer fra en Ap-byråd?
– Hvis han har behov for å omprioritere nå, så viser det at de ikke har prioritert skolesektoren tilstrekkelig hittil. Vi går ut fra de nasjonale rammene for ressursbruk i skolen, og da vil det vaere enkelte kommuner som har ligget under. Vi stiller krav til alle kommunene, svarer Gudmundsen, og fortsetter:
– Jeg registrerer at Bergen kommune gikk med stort overskudd både i fjor og i 2016. Så det er penger å ta av.
– Men laerernormen er ikke Høyres politikk, men noe KrF har presset igjennom?
– Jeg er ikke tilhenger av at det skal vaere en norm, fordi det ikke gir nok fleksibilitet. Men Høyre er veldig for at vi skal ha flere laerere, og stiller oss helhjertet bak dette.
Jeg er rystet over at regjeringen ikke fullfinansierer laerernormen. Pål Hafstad Thorsen (Ap), byråd