Enorme forskjeller i kommunenes byggesaksgebyr
De dyreste kommunene her i landet krever mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet bare for å la deg søke om å få bygge hus. Forbrukerrådet er kritisk.
Norske kommuner krevde i gjennomsnitt 13.699 kroner for å behandle byggesøknader i fjor. Det er nesten ti prosent mer enn i 2016, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Statistikken avslører store forskjeller i hvor høye gebyrer kommunene tar for å behandle søknader om byggetillatelse. Mens du i enkelte kommuner kan søke gratis om å få bygge en enebolig på 200 kvadratmeter, vil du i andre kommuner måtte ut med flere titall tusen kroner, viser en gjennomgang Forbrukerrådet har gjort av tallene som er innrapportert gjennom Kostra, Kommune-stat-rapportering.
Røyken, Nittedal og Hole
Forbrukerrådet stiller seg kritisk til beløpet mange kommuner krever for å behandle en byggesøknad.
De minner om at lovverket kun gir kommunene lov til å kreve betaling for kostnadene ved å behandle søknaden.
– Mange av de 30 dyreste kommunene ligger i samme område, de er ofte nabokommuner til storbyer og har mange av de samme utfordringene. Likevel er det store sprik i størrelsen på byggesaksgebyrene. Da må vi stille spørsmål ved om de krever mer enn de faktiske kostnadene for behandling av søknaden, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet til NTB.
Røyken kommune i Buskerud har tatt over topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du ut med 46.100 kroner for å få behandlet søknaden. I Nittedal, som i 2016 krevde 60.000 kroner for den samme tjenesten og da var den desidert dyreste kommunen, rapporterte i fjor inn 44.050 kroner.
– Nittedal har endret måten kommunen rapporterer inn byggesaksgebyr, og vi stiller spørsmål ved om 2017-tallet gjenspeiler søkerens reelle kostnader for å få en søknad igjennom systemet, sier Vie.
Den tredje dyreste kommunen er Hole i Buskerud, som krever 41.300 kroner for å behandle en byggesøknad for en enebolig på 200 kvadratmeter.
Flere kommuner har satt sine byggesaksgebyrer til 0. Det kan de fritt gjøre, for eksempel hvis de vil stimulere til boligbygging og tilflytting.
Peker på selvkostprinsippet
Huseiernes Landsforbund lanserte fredag en kalkulator hvor du kan sjekke behandlingstid og størrelsen på byggesaksgebyret i din kommune. Kostra-tallene viser at det ikke bare er svaert store forskjeller i beløpet du må ut med, men også at det er hele 200 dager i forskjell på korteste og lengste saksbehandlingstid.
Saksbehandlingstiden i Etne kommune var én dag. Ifølge de innrapporterte tallene, tok det hele 201 dager å få behandlet en byggesøknad i Sørfold i fjor. I gjennomsnitt var saksbehandlingstiden i landets kommuner 36 kalenderdager.
– Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Det er det eneste de har krav på, sier generalsekretaer Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.
Selvkostprinsippet innebaerer at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men lovverket tillater ikke at kommunen tar seg mer betalt. TRENGJANDE: Ironisk kommentar til tilhøva på den smale vegen på austsida av Sørfjorden frå Hardangerbrua til Odda. Toalettet står rett sør for Hardangerbrua.