Han synger med hjertet utenpå dongerijakken

I løpet av sin Bergenfest-konsert går Cezinando fra å vaere en litt beskjeden Oslogutt, til å bli Norges Michael Jackson, skriver Kjetil K. Ullebø om Cezinando-konserten.

e– JEG VAR ET ENGSTELIG barn, synger Cezinando et par låter inn i sin Bergenfest-konsert, til elleville jubelhyl fra fansen foran scenen.

Oslo-gutten Kristoffer Cezinando Karlsen, kjent bare som Cezinando, har fått sitt virkelig store gjennombrudd det siste halvannet året. Godt plasserte låter i «Skam» har gjort at strømmetallene har skutt til himmels, og tidligere i år fikk han to spellemannpriser for platen «Noen ganger og andre». Seinere i sommer skal han vaere avslutningsartist på Øyafestivalen. En jobb som de siste årene er gått til artister som Todd Terje, Susanne Sundfør og Lars Vaular. MEN FØR HAN skal «krones» på Øyafestivalen, er det altså Bergenfest som gjelder. Og Cezinando er unektelig et litt underlig skue der han kommer tuslende på scenen i rosa fra topp til tå, og med et par fornuftige sko på føttene.

Med seg på scenen har Cezinando en strykekvartett og to blåsere, samt trommer og tangenter. Og det er et ganske ambisiøst lydbilde den gamle rapperen prøver å få til på Bergenhus. Kombinasjonen av strykere, synth, og en vokal ikledd autotune, skaper da også en noe ugjennomtrengelig lydvegg, i hvert fall fra starten av.

OM CEZINANDO innledningsvis virker som en noe utilpass norsk popstjerne – noe som selvsagt også er poenget – blir det etter hvert klart at 22-åringen vet hva det betyr å stå på scenen. Han virker å gå fra å vaere en sjenert gutt fra Oslo, til å bli Norges