Henrik (33) sto midt i eksamensinnspurten, da panikkangsten slo til. Siden har psykiatrisk sykepleier Tone Molnes snakket med ham hver dag.
det bare teamet til Bjørgvin DPS som er bemannet absolutt alle dager og til langt på kveld på hverdager.
BT fikk følge dem en vanlig arbeidsdag.
HENRIK SITTER AKKURAT NÅ i en skinnsofa på samtalerommet. Uroen jager i kroppen. Han drar seg gjennom det lange håret med begge hender og trommer på buksebenet.
– Jeg har det ikke bra, sukker han.
– Hvordan kjennes det, spør Tone Molnes.
Hun er psykiatrisk sykepleier og jobber i teamet. Siden Henrik troppet opp på Bjørgvin for en liten uke siden, er det hun som har fulgt ham opp. Først ansikt til ansikt, så daglige telefonsamtaler.
– Det kjennes som om alle musklene rundt hodet strammer seg, svarer han.
Likevel, Henrik har det bedre nå enn morgenen han havnet på Legevakten. De timene ligger i en tåke.
I DAG DRO TONE MOLNES til byen for å plukke opp Henrik og ta en ny samtale ansikt til ansikt. Han kom med buss fra Sunnhordland sammen med sin mor, som kastet seg på første fly da krisetelefonen kom. Nå har de to bak seg en rolig langhelg på familiens landsted.
– Geriljalederen, sier Henrik og nikker i retning moren som har sørget for søvn, mat, medisiner og litt aktivitet disse dagene.
– Hadde jeg vaert alene, ville jeg slitt, legger han til.
Noe av det første akutteamet gjorde var å ta kontakt med skolen og få avklart at det er mulig å utsette eksamen. Men Henrik klarer ikke å lande en slik løsning. Hodet er fullt av tanker om å bli ferdig nå, ikke i august.
– Jeg er tross alt blitt 33 år. Jeg trenger å få en jobb, kjøpe leilighet, komme videre i livet. Ting jeg skulle gjort for ti år siden. Moren protesterer.
– Husk at du tok malerutdanning som 18-åring og hadde en jobb du måtte gi opp fordi du ble allergisk.
Henrik rister på hodet.
– Det kjennes som jeg mister tid hvert sekund jeg ikke jobber med oppgaven.
SYKEPLEIEREN MINNER HAM OM pusteøvelsene han har fått demonstrert og om hvor viktig det å gi hjernen avkobling. Fire timer med oppgaven daglig er nok. Og dessuten, han må stole på at det går over.
– Vit at angst ikke er farlig. Du blir ikke gal, selv om det føles slik, kommer det innstendig fra Molnes.
Samme dagen er akutteamet samlet til sitt faste morgenmøte. På en stor tavle står pasientene opplistet. Siden BT er til stede, er det klistret store gule lapper over navn og personnummer. Bare de som har sagt ja til å dele sin historie med avisen blir navngitt.
Gårsdagens kveldsvakter oppdaterer kollegene.
FOR ØYEBLIKKET ER DET 13 personer på listen. De yngste i 20årene, de eldste over 70. Flere har en psykiatrisk diagnose og trenger oppfølging fordi de er i en dårlig periode. Noen har vaert innlagt og får hjelp til en mykere landing i hverdagen.
Innimellom handler det om å rydde i kaoset. Sortere regninger, handle inn mat og fjerne sporene etter krisen.
– Det har hendt at jeg har ryddet hus en hel dag, fordi det var beste hjelpen å gi, sier psykiatrisk sykepleier Rune Saelen.
Plutselig ringer telefonen