En god skrekkfilm som bør sees på kino
Ari Asters interessante regidebut handler om overnaturlige hendelser og skyldfølelse.
«bø!» eller morderiske monstre. Man bør stålsette seg. For eksempel har filmen en sekvens som viser et ungt barn i skrekkelig, men også realistisk, livsfare.
FILMEN ER LIKEVEL IKKE realistisk, selv om enkelte sekvenser fremstilles virkelighetsnaert. Ari Aster – som står for både regi og manus – har laget en film hvor realistiske følelser som angst, apati og skyld åpenbarer seg gjennom spøkelser og overnaturlige hendelser.
DEN PERVERSE underholdningen filmen byr på er mye takket vaere Asters vri på filmsjangerens familiedynamikk: «Hereditary» er en film med matriarker. Annie er rollefiguren som driver handlingen, Steve fyller rollen som den tradisjonelt «moderlige» i familien. Hans omsorgsfulle og beskyttende vesen må passivt følge med på at problemene eskalerer.
SKREKK I FILM og litteratur inneholder ofte en kjønnet versjon av monstrøsitet, tragedier og motbydelighet. Et klassisk mønster er å fremstille «monsteret» som maskulint og «huset» som feminint. Gale mordere er menn, mens gotisk romantikk finner sted i hjemsøkte hus.
«HEREDITARY» VRIR og vender således på modellene fra skrekkfilmsjangeren. Min lille innvending er bare at jeg skulle ønske den prøvde på enda mer – fordi regissør Aster åpenbart har talent nok til å lage en fremtidig klassiker. «Hereditary» underholder fordi handlingen har underbevisstheten som guide. Den ytre logikken i handlingen er ikke helt til stede slik den burde vaere i en ordentlig skrekkfilmklassiker. Men hva gjør vel det når den ekle basslyden renner ut av høyttalerne?
ANMELDT AV EMILIO SANHUEZA