Ekteskapelige affaerer
«Everything Is Love» er Hollywood-slutten på riften mellom Beyoncé og Jay-Z.
ekteskapelig problemer. «Beyoncé» (2013) og kanskje spesielt «Lemonade» (2016) har lagt veien for en ny musikalsk retning, etter min mening gullalderen, i Beyoncés karriere. På den sistnevnte platen pratet hun inngående om mannens utroskap, en konflikt udødeliggjort av linjen «Becky with the good hair».
På sin side brukte Jay-Z store deler av sitt suksessalbum «4:44» på å unnskylde seg overfor maken.
Om krisen er ekte eller orkestrert for konseptets skyld, er ikke så viktig. Det interessante er at de gjennom sin musikk får konstruere sin egen versjon av historien. Og nå som de verste slagene er gitt, har man kommet til siste parterapisesjon: gjenforeningen.
KONSEPTUELT ER deres første fullengder sammen nesten ulidelig cheesy. Det er deres måte å stå på toppen av berget og skrike ut: «Vi er OK nå, altså!»
«Everything Is Love», som de gir ut under navnet The Carters, fungerer som en lykkelig slutt på lidelsen. Sirkelen er sluttet.
Albumet er på ingen måte en 50-50-affaere, hvor begge artistene tar opp like mye tid. Tvert imot – Jay-Zs jobb er ofte bare å få Beyoncé til å skinne ytterligere. Her får vi se Beyoncé fortsette å utforske og erobre nytt musikalsk terreng. Og man får se det utrolige: henne rappe med Offset og Quavo fra Migos på allerede ikoniske, pompøse «Apeshit». Hvem skulle trodd at ordet «skrr» skulle høres så naturlig i hennes munn?
MUSIKALSK ER ALBUMET i samme univers som «Lemonade». Det videreutvikler den typiske gråsonen mellom rap og R&B som Beyoncé etter hvert er blitt mester i; hun er både kommersielt tilfredsstillende, kunstnerisk utforskende og ikke minst stadig opptatt av hva som skjer rundt henne i samtiden.
Etter hvert kan man også begynne å diskutere om Beyoncé har gått forbi sin mann som rapper, ta bare «713» eller «Heard About Us». ALLER MEST ÅPENBART blir det kanskje på høydepunktet «Nice», hvor kontrasten mellom de to blir synlig stor. Jay-Z starter låten med sin umiskjennelige flyt, gjenkjennelig fra en mils avstand. Vers nummer to er signert Beyoncé, som bringer attityde, ego og selvtillit sammen på det mest elegante, ubeskjedne måten – med punktum av små skrik og frasen «I’m so nice / Jesus Christ / I’m better than the hype / I give you life (life).
«EVERYTHING IS LOVE» er et siste og første kapittel: en slutt på ekteskapskrisen, og en start veien fremover. Det er en feiring av deres felles suksess, både musikalsk og økonomisk, det viser «Lovehappy» kanskje best.
Men først og fremst føles det som et nytt Beyoncé-album.
Musikkanmelder