Skinner som en stjerne når vi spiller sammen
Sammen med den anerkjente komponisten Austin Wintory har bergensstudioet Henchman & Goon skapt et nydelig og barnevennlig spill for liten og stor.
Det hadde interessante spillmekanikker, men føltes upolert og billig, og hadde ikke den x-faktoren som kunne løftet det opp fra mylderet av indiespill på markedet.
ETTER KORT TID, og antakeligvis dårlige salgstall, ble det musestille rundt både spillet og utvikleren, samtidig som det surret historier om Henchmanutviklere som gikk til fete jobber i oljesektoren. Hadde noen spurt meg da, hadde jeg hardnakket påstått at studioet var ferdig som spillutvikler.
Men plutselig begynte ting å murre hos den lille bergensutvikleren igjen. Designeren Yngvill Hopen tok over skuten, og blåste liv i hjertebarnet sitt, «Pode», et sukkersøtt plattformeventyr for to spillere om en liten stein som forsøker å hjelpe en fallen stjerne hjem til himmelen.
SPILLET STARTER ENKELT nok med at stjernen faller fra himmelen og treffer bakken. Her møter den på en hyggelig stein, og de to finner tonen umiddelbart. Ingen ord blir utvekslet, men bildet drar blikket mitt mot et fjell i det fjerne. Dit skal de, helt til toppen.
Introen og fortellerteknikken minner mye om Sonys kritikerroste «Journey» fra 2012, hvor spillet forteller minimalt, men samtidig uttrykker enormt mye. Stilen, spillmekanikkene og historien er umåtelig barnslig, og det er åpenbart at publikum er de aller yngste blant oss.
VISUELT SETT LIKNER det på undergrunnsområdene i Rain Games’ 2017-eventyr «World to the West», men med en mer polert fasade. Nå satt Rain Games og Henchman & Goon lenge vegg-ivegg i kontorfellesskapet Bergen Game Collective, så det er gjerne ikke overraskende at de låner av hverandre og lar seg inspirere.
Men det er likevel fint å se at sistnevnte har tatt det visuelle uttrykket et steg lenger, og har skapt noe unikt. Omgivelsene og plattformene er minimalistisk dekorert, mens lyset som stjernefiguren gir fra seg, får det til å gro fargerike planter i omgivelsene og langs avsatsene. Dette bryter med de harde geometriske linjene i fjellet, og skaper et organisk og vakkert uttrykk.
SAMTIDIG HAR DE hentet inn den anerkjente Journey-komponisten Austin Wintory, som setter et tydelig preg på opplevelsen med nydelige melodier som spiller i bakgrunnen. Det er vakkert for ørene, men blir kanskje litt anonymt. Har man Wintory på laget, bør det høres!
«Pode» er utfordrende og artig når jeg spiller alene, hvor jeg kan bytte lett mellom stjernen og steinen med et knappetrykk. Men spillet blir betydelig mer engasjerende når vi er to som spiller sammen.
SLIKE SAMARBEIDSSPILL er blitt en stor greie for skandinaviske spillutviklere i 2018. Med spill som «A Way Out» og «Unravel Two» – og nå «Pode» – jobber de iherdig for å få oss tilbake i sofaen sammen med venner og kjente, for å spille sammen i stedet for mot hverandre.
Det er altså når jeg deler opplevelsen med min femårige datter, at «Pode» skiller seg fra røkla. Spillmekanikken og kontrollerne er så enkle at selv små barn kan laere de og ha det moro, samtidig som det byr på oppgaver og hoppeøvelser som krever voksen presisjon og erfaring for å mestre.
DET ER EN NESTEN nintendosk kvalitet over dette, og det minner mye om det samspillet foreldre og barn fikk sammen i spill som «Super Mario 3D World». Spill som «Pode», «Mario Kart» og «Super Mario 3D World» er perfekte nybegynnerspill for voksne som ønsker å spille sammen med barna før de blir så gamle at «Fifa» og «Fortnite» sluker dem.
«Pode» har den x-faktoren «Flem» manglet, og som kan løfte det opp som en av de store indieopplevelsene på Nintendo Switch. Det er et ambisiøst prosjekt for lille Henchman & Goon, men de haler det godt i land.
TIL TROSS FOR et enkelt visuelt uttrykk, er det fantastisk vakkert, og komponist Wintory hever opplevelsen med sine lavmaelte fiolinmelodier. «Pode» er eventyrlig opplevelse for liten og stor, og skinner som en stjerne når vi spiller sammen.
Spillanmelder