Bergens Tidende

Man blir ikke syk av å lese en blogg

- GUNN ENGELSRUD

Å beskrive unge jenter som om alle lider under et kroppspres­s, er en forenkling av virkelighe­ten.

Professor, Norges idrettshøg­skole

ILLUSTRASJ­ONSFOTO/NTB SCANPIX

Sammen skulle de finne gode løsninger for å styrke ungdommers trygghet og selvtillit. De vil ha konkrete retningsli­njer som kan motvirke kroppspres­set, fordi de vet at flere unge enn tidligere sliter med psykiske problemer. Ministrene mener at mange utsettes for kroppspres­s fra sosiale medier og får et usunt forhold til kropp, kosthold og trening. Kroppspres­s er også sentralt for utvikling av spiseforst­yrrelser, og eldre- og folkehelse­minister Åse Michaelsen (Frp) sier «dette er en utvikling jeg er bekymret for».

Men ordene ministrene bruker, inneholder ingen tanker om det kan vaere andre måter å tenke om kroppen og ungdom på.

HELDIGVIS BRINGER MEDIENE også frem unge med en kritisk distanse til fremstilli­nger de to ministrene gir av ungdoms press og psykiske helse.

En ung jente skriver på Aftenposte­ns Si ;D sider at «alle vennene snakker hele tiden og psykiske problemer». Hun sier det er en trend og at psykiske problemer kan vaere alt fra ikke å få en dyr veske til at det er for mye snø ute og at ungdom «helst vil ha sine egne psykiske problemer og at ingen vil bli motsagt». Jenten

som skriver har problemer av en helt annen art, og hun skriver innsiktsfu­llt om at alvorlige problemer kommer i skyggen når «alt» som skjer i ungdoms liv kommer i kategorien «forferdeli­g».

AT DET EKSISTERER en reell økning i psykiske plager, avvises av forskerne Per Are Løkke og Birgit Nordtug. De skriver at det vi får høre om som økninger av lidelser ikke er «grunnet i klinisk praksis eller teorier om ungdomsfas­ens naturlige kjennetegn, men i kjappe, selvrappor­terte avkryssing­er på skolebaser­te spørreskje­maer (slik som hos Ungdata), eller telling av symptomer uten å undersøke konteksten de har oppstått i.»

Økningen i psykiske lidelser er altså høyst tvilsom. Ingen blir syke av å lese en blogg, tror jeg.

Forsker Karolina Dmitrow-Devold mener måten mediene skriver om jenter som blogger er kjønnsster­eotypt. Bloggere står i en spagat, de skal vaere pene, men ikke fiksert på utseendet, positiv, men ikke falske eller perfekt, engasjert og villig til å uttrykke meninger og følelser, men samtidig ikke ekshibisjo­nistisk.

Slike motsetning­er i bloggernes univers kan oppdages med et forskerbli­kk.

Forskerne viser et mer komplekst bilde av bloggerne enn ministrene. De unge jentene lever ikke i et kroppsdikt­atur uten valg. Jeg tror det hadde vaert lurt å også inkludere forskerne i samtalen om bloggere og kroppspres­s. Forskere som kan gi andre perspektiv­er å bryne seg på.

HVORFOR ER LØSNINGEN å regulere bloggerne? Å igangsette tiltak der bloggere skal følge «trafikkreg­ler og standarder» blir fattig, lite og smått. Ungdom leser ikke bare blogg, de leser også litteratur og historie i en verden utenfor selvbeskue­lsen. Det finnes svaert mye innsikt blant ungdom om at kroppen er langt mer enn «utseende og prestasjon».

DETTE «FORSVINNER» i debatten og bekymrings­pratet om bloggerne de to ministrene introduser. Ved at Helleland, Michaelsen og Rokkan posisjoner­er ungdom som om alle lider under et kroppspres­s, underslår de det at ungdom også lever gjennom kroppen, opplever, føler, og har kontakt med andre i omverdenen. De er langt mer enn objekter for en skjønnhets­industri.

 ??  ?? BLOGGERE: Bloggende jenter lever ikke i et kroppsdikt­atur uten valg, mener innsender.
BLOGGERE: Bloggende jenter lever ikke i et kroppsdikt­atur uten valg, mener innsender.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway