Elvemuslingen er omsider tilbake
Et stort arbeid er blitt gjort gjennom flere år for å bedre miljøtilstanden i Apeltunelva. Onsdag kveld ble 21 elvemuslinger satt ut i vassdraget.
– Dette er et forsøk. Vi ønsker å finne ut om muslingene tåler de gjeldende betingelsene og trives i elven. Gjør de det, er det neste steget å starte reetablering av elvemusling i Apeltunelva, sier Ulrich Pulg, forsker ved Uni Research og leder for prosjektet.
Definerer økosystemet
Ved utløpet av en kulp finner Ulrich Pulg og assistenten hans, Michael Schoefbenker, en plass med akkurat passe strømforhold. Her blir den ene av tre bokser med til sammen 21 muslinger satt ut. Den festes til elvebunnen ved hjelp av armeringsjern. Forhåpentlig skal muslingene få stå i fred her de neste tre årene, slik at forskerne kan følge utviklingen og etter hvert slå fast om muslingene overlever og kanskje til og med trives i elven som renner fra Smøråsfjellet til Skjoldabukten i Nordåsvannet.
Elvemuslingene er møysommelig blitt avlet opp på Austevoll, der professor i biologi, Per Jakobsen, driver sin forskning og sin innsats for å ta vare på en art som har avgjørende betydning for alt liv i et vassdrag. Ikke bare filtrerer hver eneste elvemusling 50 liter vann i døgnet, den legger også fra seg naeringsstoffer på elvebunnen som blir mat for andre arter, som igjen blir mat for fisk.
– Man kan si at elvemuslingen definerer økosystemet i et vassdrag, sier Jakobsen.
Blir 200 år gamle
Elvemuslingene han har plassert i de tre boksene, er i en tidlig fase av en livssyklus som er ganske mangfoldig og kompleks. Som larver lever de som parasitter på gjellene til fisk. Da er de bare 0,07 millimeter store. Etter et knapt år har de vokst til å bli to millimeter store. Da faller de av fisken og gjemmer seg i elvegrusen. Her bruker de en slags fot de er utstyrt med, til å skrape alger av stein til å spise. Etter hvert kommer de opp fra grusen og setter seg på elvebunnen. Her lever de av fine partikler av nedbrutt plantemateriale. Muslingene kan leve til de blir 200 år gamle.
Apeltunelva har historisk hatt en solid bestand med elvemusling. Det finnes ennå folk som husker den gangen muslingen dekket deler av elvebunnen. Området elven renner gjennom har kalkrik grunn. Det er en grunnleggende betingelse for at muslingen skal trives.
Bestand i kraftig nedgang
Samtidig er den en kresen art, som er følsom for ulike typer forurensning. Avrenning fra landbruket, veisalt og ulike former for utbygging har dramatisk påvirket elvemuslingens utbredelse. I Norge, men også i Europa. Ifølge Per Jakobsen har Norge i dag 430 bestander med elvemusling, mot 540 tidligere. To tredjedeler av de gjenvaerende bestandene er dessuten utdøende. Det gjelder for eksempel bestanden i Haukåsvassdraget i Åsane.
– I Hordaland har vi bare to levedyktige bestander igjen. Den ene er i et vassdrag på Bømlo, den andre er i Osvassdraget, sier Jakobsen.
I Sentral-Europa er situasjonen enda verre. Bare rundt 40 vassdrag har levedyktige populasjoner, mot flere tusen tidligere.
– Når elvemuslingen blir borte, endres miljøtilstanden i vassdragene dramatisk til det verre, sier Per Jakobsen.
Bergens beste sjøørretelv
Apeltunelva har vaert gjenstand for en omfattende rehabilitering i løpet av det siste tiåret. Apeltunvatnet, som ligger inntil kjøpesenteret Lagunen, er blant annet blitt renset for saltholdig bunnvann. Det prosjektet har alene kostet 1,5 millioner kroner og ble finansiert av Lagunen. I tillegg er det kommunale avløpssystemet blitt utbedret og skal moderniseres videre.
Selve elveløpet er også blitt utbedret med påfyll av gytegrus, utsetting av steiner, planting av traer, bygging av fiskepassasjer osv. Alt dette har vaert miljøtiltak for å bedre forholdene for sjøørreten og har skjedd i samarbeid med kommunen, Steinerskolen, Bergen Sportsfiskere, Statens vegvesen, Bybanen og Lagunen.
Oppsiktsvekkende resultat
Tiltakene har gitt oppsiktsvekkende resultater. Ungfiskproduksjonen er ifølge Ulrich Pulg nesten tredoblet, og Apeltunelva er nå regnet for å vaere Bergens beste elv for sjøørret, med eksemplarer på godt over tre kilo og et innsig på over 300 gytefisk om høsten. Elever fra Steinerskolen har deltatt i dette prosjektet siden 2011. Det siste året har også elever fra Apeltun skole vaert med.