Isabell ville bevise at hun kunne jobbe
Isabell Beuster (17) vokste opp med en far som var rusmiddelavhengig. Hun kjente på fordommer knyttet til at også hun ville havne på kjøret. Det ville hun gjøre noe med.
Barn løper, roper, ler, sklir i rutsjebaner og hopper i hoppeslått. Foreldre sitter og ser på, prater og smiler. Noen løper etter sine små og noen kjefter.
– Det er travelt her i dag. Men jeg husker min første dag. Da var det enda travlere, jeg ble kastet rett ut i det.
Isabell Beuster begynte å jobbe på Leos Lekeland, på Kokstad, i mai i fjor. Gjennom det kommunale tilbudet, Utekontakten, ble hun tatt opp via en søknad, som en av 20 ungdommer.
Hun gikk på fire obligatoriske kurs om introduksjon til arbeidslivet. Nå jobber hun i helgene og om ettermiddagene, ved siden av utdanningen på helseog omsorgslinjen ved Slåtthaug videregående skole.
– Jeg trives på Leos Lekeland. Vi har så godt arbeidsmiljø, sier hun.
Ville motbevise
Hun vokste opp med en far som ruset seg. Ikke hele tiden, men i perioder. Hun ble vitne til situasjoner hun ikke skulle ha vaert vitne til, og det har preget henne.
– Mye av oppveksten min har vaert helt normal. Men deler av den har nok skilt seg ut. Det var ganske mye krangling hjemme, forteller 17-åringen.
Ofte har hun følt seg dømt fordi hun har en far som ruset seg. At folk har regnet med at også hun vil havne på samme kjøret.
– Jeg ville bevise at jeg kunne jobbe. At det ikke er slik at jeg kommer til å begynne å ruse meg og få et slikt liv, bare fordi pappa gjorde det, sier hun.
Hun har søkt mange jobber, men aldri fått positiv respons før hun kom i kontakt med Utekontakten. Gjennom det kommunale tilbudet har hun også fått en kontaktperson. En hun kan snakke med.
–Jeg har alltid hatt et naert forhold til mamma. Vi har snakket om det meste, men noe kan vaere sårt å snakke med henne om. Da har det vaert godt å kunne snakke med en annen voksen, en som ikke er i situasjonen, men som ser den utenifra, forteller Beuster.
Faren hennes er i dag rusfri, og de har et godt forhold. Nå ønsker hun å hjelpe andre ungdommer i samme situasjon, og som selv sliter med rus. Drømmen hennes er å bli vernepleier.
– Etter at jeg har gjort meg ferdig på skolen skal jeg begynne rett på studiene. Jeg vil komme i gang så fort som mulig. Jeg har fått en helt annen motivasjon nå som jeg har begynt å jobbe, sier hun.
I felten
Hennes første møte med Utekontakten var en ettermiddag på Torgallmenningen.
– Jeg hadde begynt å henge i sentrum. De vennene jeg hadde fra før ville ikke vaere med meg lenger, så jeg måtte finne meg nye, forteller 17-åringen.
To personer kom bort til gjengen hun var med. De presenterte seg og ga dem en brosjyre.
– Tilbudet virket fristende. Jeg kunne få meg en jobb, noe jeg hadde drømt om lenge. Jeg ble trygg på dem med en gang de kom bort, sier hun.
Gjennom Utekontaktens feltarbeidere møter kommunen ungdommen der de er. I områder de vet at ungdom henger og på skolene de har samarbeidsavtaler med.
– I september 2016 startet Utekontakten opp prosjektet «Inkludering gjennom deltidsarbeid». Bakgrunnen for prosjektet var at vi over tid hadde hørt fra unge som opplevde det som utrolig urettferdig ikke å få en mulighet til å prøve seg i en deltidsjobb fordi de, og deres familier, ikke har nettverket og bekjentskapet som ofte skal til, sier Sebastian Slotte, prosjektkoordinator i Utekontakten.
Hittil har 56 ungdommer fullført prosjektet. Terskelen er lav for å få hjelp av Utekontakten. Det viktigste for kontaktpersonene er å samarbeide tett med ungdommene for å hjelpe dem med det som betyr noe for dem.
– Vi kan snakke om alt fra den rare måken på gaten, til vaeret og til de litt mer vanskelige og alvorlige temaene. Det er ikke slik at ungdommen skal vaere redd for å bli konfrontert med vanskelige spørsmål med en gang de møter oss, sier Slotte.
Tilfører mye
Han forteller at målet med prosjektet blant annet er å forebygge frafall i skolen og gi et bedre tilbud til dem som faller utenfor.
– Mange av ungdommene strever i skolen, men opplever i stor grad at mestring i arbeid, noe som vi erfarer også gir motivasjon til å fortsette på skolen. Vi kan forebygge ganske mye i samarbeider med ungdommene gjennom vår kontakt med dem. Blant annet kan vi avdekke ensomhet, utenforskap og andre utfordringer, sier Slotte.
Leos Lekeland var ikke i tvil om at de ønsket å vaere med på et slikt prosjekt da de ble kontaktet for to år siden.
– Vi er en inkluderende bedrift, og ønsket å ta imot unge som hadde lyst på tidlig arbeidserfaring, sier Stian Lunder, nestleder for Leos Lekeland på Kokstad.
I starten tok arbeidsplassen imot to ungdommer fra prosjektet. Nå har de økt til fire. To av seks ungdommer er fortsatt i jobb.
– Av egen erfaring vet jeg at det er mye laerdom i praktisk arbeid. Det er kjekt å få vaere med å laere opp sultne ungdommer, som ønsker å bidra og laere, sier Lunder.
Prosjektkoordinator Slotte håper flere bedrifter ønsker å slenge seg på prosjektet.
–Vi samarbeider med noen engasjerte og inkluderende bedrifter i prosjektet, men vi trenger alltid flere. Arbeidssteder som ønsker å samarbeide er hjertelig velkommen til å ta kontakt, sier han.