Prestisjeprosjektet i Olsvik legges ned
Seks av ti søsken splittes når de flyttes fra foreldrene. Det var disse barna barnebyen i Bergen ble bygget for. Nå avvikles driften. Dette skjer fordi det offentlige ikke har plassert mange nok barn der.
Den vesle gatesløyfen er innkranset av boliger i varme trefarger. En hund tusler ut fra det ene huset, og tre regntøykledde barn tumler rundt på høylytt insektjakt.
I dette gatetunet i Olsvik har barnebyen i Bergen holdt til i snart ti år. Nå går det mot slutten.
Hit kom Pascal Rukobe som tolvåring rett før jul i 2012.
– Ingen barn vil skilles fra foreldrene sine. Jeg var nedfor og sur, men fosterforeldrene mine tok imot meg med åpne armer, sier han.
Og det aller viktigste: Fosterfamilien tok imot både Rukobe og hans to år yngre lillebror.
Takknemlig for lillebror
Rukobe sier han ikke vet hva han hadde gjort uten broren ved sin side.
– Først ble jeg revet bort fra mor, så fra far. Men jeg hadde fortsatt min lillebror. Uten ham ville det blitt altfor mye for meg.
Brødrene har en tredje lillebror. De treffer ham én, kanskje to ganger i året. Rukobe blir trist når han tenker på at de vil mangle felles referansepunkter.
– Voksne søsken kan si sånn som «husker du», og snakke om leker de lekte sammen da de var små. Det kan ikke vi, sier Rukobe, og fortsetter:
– Jeg vet ikke alt om hvorfor det ble slik, men jeg forstår ikke hvorfor søsken ikke kan få vaere sammen.
En barneby for søsken
eBarnebyen i Bergen er opprinnelig bygget for å holde store søskenflokker samlet.
I stedet for at barn blir plassert ute hos fosterfamilier, er det fosterfamilien som flytter inn i boligene i barnebyen. Her er fosterforeldrene frikjøpt for å ta seg av barna på heltid, og lever som i et normalt hjem.
I et administrasjonsbygg rett over gaten er avstanden til profesjonelt støtteapparat kort, og hver av familiene har sine faste avlastere som kommer til hjemmet.
Storparten av de ni familieboligene rommer seks eller syv soverom, og tre bad. En av bygningene består av tre hybler der ungdommer kan øve på å bo for seg selv.
Mangel på søsken
Etterspørselen etter dette tilbudet fra det offentlige har imidlertid latt vente på seg.
Siden oppstarten i 2008 har 29 barn bodd i barnebyen. 27 av dem sammen med søsken, de fleste av dem søskenpar.
– Et år ventet vi i det lengste med å ta imot barn i ett av husene, fordi vi ville vaere tilgjengelig for en større søskenflokk, forteller barnebyleder Morten Madsen.
I tillegg til at det offentlige ikke kjøper mange plasser for søsken, gjør endringer i rammebetingelsene for ideelle aktører at SOS-barnebyer i fjor høst besluttet å avvikle driften av Norges eneste barneby.
Seks av ti søsken splittes
Seks av ti søsken havner i ulike fosterhjem, ifølge en undersøkelse gjennomført av Ipsos på oppdrag for SOS-barnebyer. For Vestlandet er andelen 58,8 prosent av søsknene.
– Det viser at det er et behov for oss. Likevel har vi ikke fått mange henvendelser om å ivareta store søskenflokker, sier Sissel Aarak, leder for nasjonale programmer i SOS-barnebyer.
På det meste har barnebyen rommet åtte familier. Nå er de fire.
På lang sikt vil bygningsmassen bli solgt. Alle barna skal få bli i barnebyen til de blir voksne, eller til SOS-barnebyer finner en alternativ løsning som fungerer for barna.
Aarak regner med en naturlig avvikling rundt 2020.
– Et hjerteprosjekt
Ifølge Aarak skyldes problemene med å få barn til barnebyen at rammeavtalen er statlig, mens søskenomsorgen er kommunenes ansvar.
– Hva betyr det?
– At det er uenigheter om hvem som skal baere det økonomiske ansvaret. Det er kommunene som har ansvar for å plassere barn i kommunale fosterhjem, mens det er staten som har ansvar for spesialiserte tjenester. Staten kjøper ikke plasser for å holde søskenflokker samlet, sier Aarak.
– Barnebyen i Bergen var et prestisjeprosjekt. Hvordan er det å måtte legge det ned?
– Det positive er at vi vil anvende erfaringene fra prosjektet i nye program. Samtidig er barnebyen et prosjekt vi helhjertet har gått inn for. Vi vet det er mange søsken der ute som trenger å få vokse opp sammen. Sånn sett er det trist å måtte legge det ned, sier Aarak.
SOS-barnebyer utvikler nå en fosterhjemsmodell for søsken sammen med Drammen, Ringe-