Vil plante mer sitkagran
Den kalles pøbel og den kan bli forbudt. For Hans Hordvik er sitkagranen suveren. – Jeg er stolt over forfedrene mine, som plantet disse traerne, sier han.
eutreder forbud mot fremmede treslag, og sitkagranen står lagelig til for hogg – til kystskogbrukets sterke protester.
Følelser
– Jeg vil ikke plante ut et treslag som mine etterkommere kanskje ikke får lov å ta ut, sier han.
Granplantingen vekker sterke følelser, saerlig på Vestlandet. Tidligere biskop Per Lønning lyste granen i bann. Botanikklegenden Knut Faegri introduserte begrepet «pøbelgran» om all plantegranen som ikke hører naturlig hjemme i landsdelen.
Og verstingen i manges øyne er sitkagranen, det nordamerikanske treslaget som har stått på den norske svartelisten over fremmede arter i årevis.
Lønn seksti år etter
Hans Hordvik mener sitkaplantingen bør omtales med større respekt, ikke minst med tanke på de mange vestlandsbøndene som i de trange tiårene etter krigen ville skape verdier i utmarken for fremtidige generasjoner. Nå kan bonden omsider høste lønn for strevet. Fra Hordviks
100 dekar store plantefelt har skogsmaskinene nylig tatt ut
6000 kubikk, nok til å fylle 250 lastebiler, fullstablet med tømmer.
– Omsetningsverdien for tømmeret i dette feltet er 1,7 millioner kroner, men inntekten jeg sitter igjen er naturligvis mye lavere, sier Hordvik.
Noe annet innbringende enn granplanting i denne utmarken fantes ikke, verken på 1950tallet eller i dag, tilføyer han.
Spesielle egenskaper
– Jeg er imponert over sitkagranen. Treslaget har helt spesielle egenskaper som gjør den spesielt godt egnet på Vestlandet. Den tåler vann, vind og salt godt, og vokser raskere enn vanlig norsk gran. Sitkaen krever minimalt med innsats fra du planter den til traerne er hogstmodne. Hans Hordvik er én av atten grunneiere som har fått laget