Høy mimrefaktor
Først mot slutten av konserten tok det av.
hovedsak domineres av gammelt Supertramp-materiale. Noe Hodgson kan gjøre med god samvittighet ettersom det var han som skrev alle hitene under bandets kommersielle storhetstid fra midten av 70-tallet til litt ut på 80-tallet.
Han begynner med Supertrampsangen «Take The Long Way Home» fra 1979 og fortsetter med «School» fra gjennombruddsalbumet «Crime Of The Century» som kom ut fem år tidligere.
De fire musikerne han har i ryggen på bass, trommer, tangenter og saksofon, munnspill og tangenter gjør ikke all verden av seg på scenen, men kan sitt fag.
SELV SPILLER Hodgson keyboard, flygel og elektriske og akustiske gitarer. Mannen er i høyeste grad en multi-instrumentalist og på debutalbumet sitt spiller han alle instrumentene selv. En trivelig fyr som rutinert binder sammen låtene med småprat.
Stemmen er ingenting å utsette på. Tatt i betraktning at mannen fylte 68 år for noen måneder siden, er det vokale rent imponerende.
FULLT SÅ IMPONERENDE er ikke publikum denne kvelden. «In Jeopardy» fra det første soloalbumet fremføres uten noen reaksjon i salen. Litt mer liv blir det under «Breakfast In America», men som Rodger Hodgson sier lett lakonisk mot slutten av konserten.
– Dere er et svaert høflig publikum.
ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD