Den danske triumfen bør gi norsk tro
Kommentator i Bergens Tidende Argentina i stedet for Kroatia i åttedelsfinalen? Hadde Frankrike annet å gjøre enn å styre inn et kryss på kupongen?
Nei da, og slik endte det 0–0.
DET VAR JO IKKE HER de to lagene gikk videre til åttedelsfinalene. Det klarte Danmark da de først hadde griseflaks og slo Peru, og deretter da de klorte seg til uavgjort mot overraskende potente australiere. Jeg er neppe alene om å mistenke at det var Peru som egentlig var det nest beste laget i denne gruppen.
Men slik er det. Flaks er ubehagelig sentralt i verdens største sport.
Det er også hardt arbeid, og ingen kan si annet enn at Åge Hareide har snekret sammen et lag med ordentlige håndverkere. De tilbød Frankrike intet annet enn knallhardt arbeid dersom de hadde tenkt å slå dem, og det gadd jo ikke franskmennene. Hvorfor skulle de?
DANMARK HAR RETT nok både et geni og en annen slags matchvinner i sitt mannskap. Christian Eriksen er blant de fremste fotballspillerne i verden, og han demonstrerte litt av det da han laget målet mot Australia. Mot Peru var det Kasper Schmeichel som sto frem. En glimrende målvakt og en magiker var nok til å heve dette danske mannskapet tilstrekkelig til at de nå per definisjon er blant de 16 beste landslagene i verden.
Det bør fortelle oss nordmenn en hel del. For håndverkere har vi nok av også her oppe blant bjergene. Vi har til og med et par ordentlig gode spillere i anmarsj. Så mye mer skal ikke til før også Norge kan både kvalifisere seg til, og avansere i, et internasjonalt mesterskap.
JEG TROR VI er på rett vei under Lars Lagerbäck, for endelig ser også våre landslagsmenn ut til å forstå at skal vi komme noen vei, må vi kompensere for våre manglende fotballferdigheter med steinhardt arbeid og rå innstilling.
Slik Sverige har gjort i sine heroiske kamper mot Sør-Korea og Tyskland. Slik Island har gjort, både i sist EM og i dette VM. Og slik danskene nå har gjort.
VI NORDISKE, vi får frem en og annen verdensspiller innimellom. Som Eriksen, som Ibrahimovic, som Henke Larsson og som Michael Laudrup. Men vi får ikke frem lag av individualister. Da må vi spe på med arbeidskraft, vilje og stahet. Og selv om det neppe harmonerer med danskenes eget selvbilde, er det akkurat det også dette danske mannskapet består av: En gruppe aerlige håndverkere rundt en kunstner og en matchvinnende sisteskanse.
Kan det føre dem enda lengre i VM?
Sikkert ikke. Men de får forsøket. De har aerlig fortjent det, og i enkeltkamper kan alt skje. Kanskje ender det med straffesparkkonkurranse, hvor det er en viss grunn til å tro at Kasper Schmeichel vil kunne trives.
Hvem vet. Men danskene har allerede nådd så langt man kunne vente og håpe på. Resten er bonus og sluttspill, og det hele bør vaere egnet til å vise også våre landslagsspillere at så voldsomt langt frem er det ikke.
Man kommer langt med vilje.
Luzjniki stadion i Moskva,
Kasper Schmeichel – Henrik Dalsgaard, Simon Kjaer, Mathias Jørgensen, Jens Stryger Larsen – Thomas Delaney (Lukas Lerager fra 90+2.), Andreas Christensen – Martin Braithwaite, Christian Eriksen, Pione Sisto (Viktor Fischer fra 60.) – Andreas Cornelius (Kasper Dolberg fra 75.).
Steve Mandanda – Djibril Sidibé, Raphaël Varane, Presnel Kimpembe, Lucas Hernández (Benjamin Mendy fra 50.) – N'Golo Kanté, Steven N'Zonzi – Ousmane Dembélé (Kylian Mbappé fra 78.), Antoine Griezmann (Nabil Fekir fra 68.), Thomas Lemar – Olivier Giroud.
Fisjt stadion
Dommer:
Gult kort:
Mathew Ryan – Joshua Risdon, Trent Sainsbury, Mark Milligan, Aziz Behich – Mile Jedinak, Aaron Mooy – Mathew Leckie, Tom Rogic (Jackson Irvine fra 72.), Robbie Kruse (Daniel Arzani fra 58.) – Tomi Juric (Tim Cahill fra 53.).
Pedro Gallese – Luis Advíncula, Christian Ramos, Anderson Santamaría, Miguel Trauco – Renato Tapia (Paolo Hurtado fra 63.), Yoshimar Yotún (Pedro Aquino fra 46.) – André Carrillo (Wilder Cartagena fra 79.), Christian Cueva, Edison Flores – Paolo Guerrero. Kroatia ..............3 3 0 0 7– 1 9 Argentina ........3 1 1 1 3– 5 4 Nigeria ..............3 1 0 2 3– 4 3 Island .................3 0 1 2 2– 5 1 Eliteserieklubben bekrefter selv på sitt nettsted tirsdag at det er igangsatt en prosess med sikte på å avslutte arbeidsforholdet med 58-åringen.
– Vi er i en prosess der vi vil snakke med Arne Erlandsen og hans rådgiver i naer framtid. Noe mer enn det ønsker jeg ikke å si på nåvaerende tidspunkt, sier LSKs styreleder Morten Kokkim.
Han ønsker ikke å gi utdypende kommentarer rundt hva som har foranlediget det som trolig ender med at trener Erlandsen får sparken.
Styrelederen vil heller ikke si noe om en eventuell erstatter for den mangeårige LSK-profilen.
Arne Erlandsen signaliserer på sin side at han ikke går frivillig.
– Jeg forholder meg til at jeg er hovedtrener i Lillestrøm og den arbeidsavtalen vi har, sier han til Eurosport.
Erlandsen ble hentet inn som LSK-trener i 2016. Da reddet han klubben fra nedrykk, og forrige sesong styrte han kanarifuglene til cuptittel etter 3-2-seier mot Sarpsborg i cupfinalen.
Suksessen i det som var klubbens 100-årsjubileumssesong førte til at Arne Erlandsens signerte en ny kontrakt med klubben så sent som i april. Den nye avtalen strekker seg ut 2019-sesongen.
Nå skal det vaere misnøye med trenerveteranens atferd og vekslende humør.