Utrygg styring for naeringslivet
Motstand mot Arbeiderpartiet er viktigere enn et lønnsomt naeringsliv for dagens regjering.
av seg selv. I Norge har vi imidlertid klart dette, og vi er et av de mest produktive og omstillingsdyktige landene i verden fordi vi har satt langsiktige mål som skal komme fellesskapet og naeringslivet til gode, fremfor kortsiktige mål som kommer saerinteresser til gode.
Fallende organisasjonsgrad og økende arbeidsinnvandring gjør det i dag vanskeligere å opprettholde styrkene ved norsk arbeidsliv.
VENSTRESIDENS OG ARBEIDERPARTIETS nye vedtak om å begrense innleie fra bemanningsbyråer, motstand mot utflagging av norske skip og forslag om en tydeliggjøring av arbeidsgiveransvaret i franchiser må ses i større sammenheng.
En innstramming i bruk av innleie fra bemanningsbyrået har blitt nødvendig fordi arbeidsmigrasjon har ført med seg lavslønnskonkurranse og sosial dumping.
På kort sikt tjener bedrifter som baserer seg på innleie fremfor faste ansatte på denne konkurransefordelen, og presser ut de seriøse. Men bransjen som helhet og fellesskapet taper.
I BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN, som har vaert sterkest preget av innleie og arbeidsinnvandring, har produktiviteten falt markant. Derfor har også naeringslivets organisasjoner advart lenge mot utviklingen. På dette området står altså ikke konflikten mellom arbeid og kapital. Den står mellom enkeltbedrifters kortsiktige profitt og langsiktig verdiskapning for hele samfunnet.
Når gevinstene av naeringsvirksomheten deles sikrer det oppslutning om gode rammebetingelser for naeringslivet i befolkningen, som for eksempel en åpen økonomi og fortsatt internasjonal handel, selv om konkurransen kan vaere tøff og medføre krevende omstillinger i det norske arbeidslivet. Den dårlige nyheten er at regjeringen er mer opptatt av å angripe Arbeiderpartiet enn å utvikle et naeringsliv for fremtiden.
DET PÅGÅR EN DRAGKAMP i norsk politikk om merkelappen som ansvarlig styringsparti. Regjeringen med støttespillere i NHO, Aftenposten og Civita mener at Arbeiderpartiet ikke lenger er et sosialdemokratisk parti, men beveger seg stadig naermere en, underforstått farlig og udemokratisk, ytre venstreside.
Heidi Nordby Lunde mener Ap går til angrep på naeringslivet og synes bedriftene bør organisere seg etter NATOs artikkel 5. Torbjørn Røe Isaksen påstår at det dannes en allianse mot naeringslivet på norsk venstreside.
Men hva gjør Regjeringen? I tillegg til å vaere høylytte kritikere av forslagene til Arbeiderpartiet, undergraver de selv norsk arbeidsliv ved blant annet å åpne opp for utflagging av Color Line. Utflagging vil åpne opp for sosial dumping på norske skip.
ERNA SOLBERG SATSER PÅ HAVET og vil gjerne at vi skal bygge «nye helter og eventyr til havs», men det er tvilsomt at det blir saerlig mange helter i en naering preget av lave lønninger og dårlige arbeidsforhold. For hvem vil jobbe der?
ARKIVFOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN
Color Line-saken bryter dessuten med vår tidligere naeringspolitiske suksessoppskrift: at de naeringspolitiske satsingene bygger på norske arbeidsplasser og kompetanse. Slik sett har Color Line-saken representert en svak og kortsiktig naeringspolitikk fra Solberg.
Regjeringen frykter konsekvensene av tiltakene til Arbeiderpartiet. De bør heller frykte konsekvensene av å ikke stramme inn.
NAERINGSLIVET TRENGER FORUTSIGBARE og langsiktige rammevilkår. Ikke minst gjelder det langsiktig trygghet om markedstilgang. EØS er vår viktigste handelsavtale, men sosial dumping, lavlønnskonkurranse og press på norske arbeidstakerrettigheter som følge av arbeidsflyt kan svekke oppslutning om avtalen.
Politikere som ikke tar dette på alvor bidra faktisk til å sette hele avtalen i fare.
Det norske, organiserte arbeidslivet er en av årsakene til vår høye produktivitet og er dermed et av våre sterkeste konkurransefortrinn. Dette vet Arbeiderpartiet godt, mens regjeringen later til å mene at den norske modellen er noe som skal forbeholdes uforpliktende festtaler. Politisk gjør de imidlertid lite.
Arbeiderpartiet, sammen med opposisjonen og KrF, viser seg svaert bevisste at modellen er truet og er dermed også ansvarlige på vegne av oss som skal jobbe i et sunt og produktivt naeringsliv i årene fremover.