Eirin Eikefjord
Å få utnevne enda en dommer er en lissepasning til Donald Trump. Men er det nok til å «make» Amerika erkekonservativt igjen?
UTEN KENNEDY kan Donald Trump omskape Amerika. Det sa jussprofessor og domstolsekspert Lee Epstein under et seminar om amerikansk Høyesterett i regi av UiB i fjor høst. Anthony Kennedy (81) er dommer i amerikansk høyesterett. Forrige uke trakk han seg. Det betyr at Donald Trump får utnevne enda en ny dommer.
Tanken på at Trump skal omskape noe som helst, er ytterst skremmende. Hvor ille er situasjonen egentlig?
DE NI DOMMERNE i The Supreme Court of The United States er blant de mest innflytelsesrike menneskene i USA. Det er høyesterett som skaper og sementerer amerikansk politikk. Derfor har dommernes ideologiske tilhørighet enorm betydning for den politiske maktbalansen.
Dommerne sitter på livstid, og en president som får utnevne dommere kan indirekte påvirke det amerikanske
UANSETT HVEM han velger, vil det garantert vaere en dommer av utpreget konservativ støpning. Det betyr at de konservative blir sikret et 5–4 flertall i alle saker som splitter fløyene, i lang fremtid.
Den liberale og den konservative fløyen er dypt og uforsonlig uenige om mye, blant annet abort, dødsstraff, klima, våpenrestriksjoner, religionsfrihet, homofiles rettigheter, arbeidervern og kvotering.
Anthony Kennedy ble riktignok utnevnt av erkerepublikaneren Ronald Reagan, men i nyere tid har han fungert som en moderat «swing vote». Katolikken Kennedy inntok etter hvert en vippeposisjon, og har stemt med demokratene i en rekke viktige saker.
HAN HAR FOR EKSEMPEL markert seg som en homoliberal og internasjonalt orientert type. En av de mest kjente votumene han skrev, er Obergefell v. Hodges, hvor han i høystemte ordelag erklaerte at den amerikanske grunnloven beskytter ekteskap mellom to av samme kjønn. I Fisher v. University of Texas stemte han med demokratene for å opprettholde kvoteringsregler for svarte.
Men til tross for sin reaksjonaere støpning, er Gorsuch verken noen ekstremist, Trump-kloning eller partifanatiker. Dermed kan Trump fort velge mer ytterliggående denne gangen.
DEN TYPISKE krisemaksimeringen når det gjelder endringer i amerikansk høyesterett, er å hevde at den famøse abortdommen Roe v. Wade fra 1973 er truet.
Det kan godt hende Supreme Court godtar flere restriksjoner på adgangen til abort i fremtiden. Men det kan også vaere
er det de republikanske presidentene som har hatt størst hell med utnevnelser til The Supreme Court. Richard Nixon utnevnte fire, Ronald Reagan fikk velge tre.
Hittil er det klart at Donald Trump får fylle to plasser på benken. Begge gangene blir relativt konservative dommere erstattet med nye konservative dommere.
Det gir egentlig begrenset mulighet til å omskape Amerika.
Terrorbalansen forrykkes først for alvor når det er liberale dommere som ryker ut. Det kan fort skje.
To av dem som i sin tid ble utnevnt av Bill Clinton, begynner virkelig å skrante. Stephen Breyer er 79 år. Ruth Bader Ginsburg er 85. Hun har allerede overlevd kreft.
Hvis en av disse dør på Trumps vakt, er det virkelig alvor. Å bytte ut liberale med konservative dommere vil få store konsekvenser for maktbalansen, både i domstolen og i det amerikanske samfunnet.
Det betyr også at Donald Trump kan stå igjen som en av de mest innflytelsesrike presidentene i nyere amerikansk historie.