Her er EUtoppenes mareritt
Innvandringen i 2015 er blitt et politisk traume for EU. Ett hull i grensen gjenstår det å tette: Libya.
eLibya er den største nøtten som EU har til gode å knekke i striden om ytre grenser og ansvaret for båtflyktninger og migranter fra Afrika.
Eller rettere sagt: Libya er knekt. Nå må landet samles, hvis EU vil få stoppet tilstrømmingen av mennesker på jakt etter et bedre liv.
Frykter gjentakelse av 2015
EU-lederne har reelt fått bukt med 96 prosent av tilstrømmingen som var naer ved å splitte samarbeidet i 2015. Flere av regjeringene oppfatter stadig den davaerende innvandringen og asylsøkingen som et enormt problem. For EU-samarbeidet handler det om fordeling innad i unionen – hvor ingen vil påtvinges migranter fra andre – og om å stenge de ytre grensene, slik at scenarioet fra 2015 ikke gjentar seg.
Oppfatningen av hva som skjedde i 2015 har utviklet seg til et politisk traume. Og frykten for en gjentakelse er EUs mareritt.
Derfor er Libya problemet.
EU betaler Tyrkia
I fjor kom de fleste flyktninger og migranter til EU fra Tyrkia – i enorme bølger. I småbåter til Hellas og langs landeveier gjennom Balkan. Kaos. Det håndterer imidlertid Tyrkia nå for EU, og forrige ukes EU-toppmøte besluttet å sende en ny sjekk til Ankara. Ikke noe hokuspokus.
EU betaler Tyrkia for å stanse flyktninger og migranter. Hva den tyrkiske regjeringen gjør for å holde migranter og flyktninger ute i den andre enden, prøver EU ikke å blande seg inn i.
Ned mot Syria har Tyrkia bygd et gjerde og en mur. Dessuten har tyrkiske soldater gått inn i Syria for å etablere en sone hvor syriske flyktninger kan dra for å søke seg opp mot Tyrkia.
Så lenge denne praksisen ikke koster for mange liv, for mye ydmykelse og for åpenlys undertrykkelse, er både EU og Tyrkia fornøyde.
Tar man en videre titt langs EUs grenser ser man kun ett tydelig problem: Libya.
Rolig langs de fleste grenser
Mot nord er det ro og styr på grensene til EU–Norge, Finland og Baltikum–fra Russland. Ingen grunn til frykt for flyktningstrømmer og urolige netter for EU-toppene.
Mot øst har Polen, Slovakia og Romania kontroll på grensene til Hviterussland og Ukraina. Et fluktkaos kunne ha oppstått hvis Hviterussland eller Ukraina brøt sammen. Det er ikke aktuelt.
Lenger mot sørøst og sør behøver EU per nå heller ikke frykte tilstrømming fra Israel. Heller ikke fra Gaza, fordi Israel og Egypt beleirer Gazas grenser. Libanon er alltid eksplosivt, men akkurat nå er det ikke Libanons skrøpelighet som holder EUs ledere våkne.
Litt lenger mot vest ville et stort antall egyptere lett vaere motivert til å søke et bedre liv i Europa. Egypts mektige leder,