Leger i spesialisering, del 1 (LIS1)

Felles for alle som skal bli spesialistleger i Norge, er at de først må fullføre en grunnutdanning for leger på seks år.

Spesialistutdanningen for leger består av tre deler. Del 1 (LIS1) er felles for alle, og består av tolv måneder praksis på sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten.

I løpet av de siste fem årene har antallet søkere til LIS1-stillinger økt gradvis, mens antallet tilgjengelige stillinger har forblitt nesten de samme.

Det er ca. 950 LIS1-stillinger. Halvparten lyses ut om høsten, halvparten om våren.

Universitetssykehus. Det klarte hun knapt å tro.

– Det er nesten så jeg må klype meg selv i armen, siden jeg har vaert så heldig å få en spesialiseringsstilling, sier hun.

At det var nesten 500 søkere pr. stillingsannonse i fjor høst, synes hun er frustrerende å tenke på.

– Den høye konkurransen gjør det naermest tilfeldig hvem som får jobb og ikke.

– Det er litt skummelt

John Georg Riisdal er en annen lege under spesialisering ved Haukeland Universitetssykehus. Han synes det er merkverdig at Helsedirektoratet ikke tilrettelegger for at flest mulig leger kan fullføre spesialist utdannelsen raskt.

– Samfunnet bruker millioner av kroner, og enkeltpersoner mange år på utdannelsen. Da blir det dumt om en ikke får tatt den i bruk så raskt som mulig, sier Riisdal.

Lederen for Norsk medisinstudentforening Hordaland er ikke fornøyd med at ventetiden presser nyutdannede inn i midlertidige vikariater.

– Der får de ofte mindre veiledning og oppfølging, noe som igjen kan gå utover pasientsikkerheten dersom legen er uerfaren, sier Pedersen.

Simolin, som er vikar på legevakten mens hun venter, kjenner på den samme følelsen.

– Nå jobber vi i vikariater hvor vi eksponeres for kompliserte problemstillinger, uten å ha fått veiledningen som følger med en LIS1-stilling. Det er litt skummelt.