Ryssar sitt spor
var ho i utanbys og jamvel utanlandsk eige. Ei tid gjekk ho turar i den svenske skjergarden, og i årevis etter det att vart ho brukt til ulike føremål ved ein kai i London. Også på Oslofjorden har ho gått charterturar, før ho i 1994 vart kjøpt attende til sitt opphavlege område. «Midthordland» har bore mange ulike namn. «Midland», «Marina», «St. Lucy» og «Sunrise II», og ho har sigla under både svensk og britisk flagg.
Aksjeselskap
I 2009 kom skuta for sal att. Då var det at dei 13 entusiastane frå grendene rundt Bjørnafjorden samla seg og romla nok kapital til å ta over «Midthordland».
–Det ville vore for gale om båten atter skulle forsvinna frå våre farvatn. Difor lagde vi spleiselaget, seier Andersen.
Som den einaste veteranbåten på våre kantar, er «Midthordland» organisert som eit aksjeselskap. I realiteten er det eit reiarlag dei driv, dei 13 karane, med Helge Andersen som ubetalt dagleg leiar. Skulle det vera noko til overs når rekningane er betalt, blir pengane brukt på båten.
Å bli sett
– Det er alltid noko som må fiksast. Dei to seinaste åra har vi ikkje motteke midlar frå Riksantikvaren. Det er mange om beinet, fortel Andersen, som til dagleg er kaptein på ferjesambandet GjermundshamnÅrsnes.
Det hender han tek roret på «Midthordland». Det er ei skute han er blitt glad i. Å krusa av garde på dei fjordane der skuta historisk er heimehøyrande, er spesielt tilfredsstillande.
– Aldri er vi naerare til å oppfylla oppdraget vårt. Å bli sett på fjorden. Det er difor vi held på med dette, seier Helge Andersen.
Sjå fleire bilete på bt.no