Lar-landet
han fant svaret på det han lette etter.
På dette tidspunktet var Hornes godkjent for videre larbehandling i Helse Bergen. Han valgte ikke å møte opp til sin første time.
Til tross for advarslene fra fagmiljøet, la han seg inn på den kristne behandlingsinstitusjonen Nappane for avrusning.
Motivasjonen var sterk. Da abstinensene begynte, var han likevel naer å gi opp.
– Jeg ble så dårlig at jeg ikke trodde det kom til å gå. Det var som å ha en kraftig influensa ganger ti. Jeg svettet, skalv og følte meg sosialt lammet.
Sterk åndelig opplevelse
Vendepunktet kom på en fellessamling på Nappane. Etter å ha blitt bedt for, fikk han en sterk åndelig opplevelse som fjernet noe av trykket.
– Abstinensene forsvant ikke, men de ble mulige å baere.
I dag er han kritisk til mye av behandlingen som skjer i larsystemet.
– Både Subutex og Metadon er rusmidler. Noen får nok forbedret livskvalitet, men for de fleste fortsetter mye av det gamle livet. Jeg var i alle fall like mye rusmisbruker etter at jeg begynte på lar, som før jeg begynte.
Remy Andre Hornes synes det er saerlig ille når unge mennesker blir satt på lar-medikamenter.
– Det bør først og fremst vaere en hjelp for dem som har et langt liv med tung rusbruk bak seg. Unge bør ha andre muligheter, mener han.
Tungt for kjaeresten
For konen Reidun var ektemannens rusbakgrunn tung å svelge da de ble kjent gjennom et kristent nettsted kort tid etter at han hadde sluttet på Subutex.
– Det var ingen drømmesituasjon akkurat. Jeg var jo redd for at han skulle begynne å ruse seg igjen. Det ble mange lange samtaler i starten, sier hun.
Ektemannen har hele tiden valgt å vaere helt åpen om bakgrunnen sin, både overfor familie, venner og arbeidsgivere.
– Jeg skammer meg over det jeg har gjort. Samtidig vil jeg vise at det finnes en vei ut. Da må jeg vaere åpen, sier han.
– Sterk kraft
Overlege Christian Ohldieck ved Helse Bergens avdeling for rusmedisin er glad for å høre at Remy Andre Hornes har fått et godt liv uten rus og lar-medikamenter.
Samtidig kan han ikke som fagperson anbefale pasienter å avslutte lar-behandlingen og søke seg inn på religiøse institusjoner.
– Vi vet at åndelighet og religiøsitet er en sterk og positiv kraft for mange. Det er ingen grunn til å underkjenne slike historier. Men så lenge disse institusjonene ikke er underlagt samme krav til pasientsikkerhet som vi er i helsevesenet, er det vanskelig å vaere sikker på om det blir gjort gode nok vurderinger, sier Ohldieck.
Han viser til at det er stor risiko for tilbakefall og overdoser for dem som slutter brått i lar-behandling.
Lite forsket på
Det er gjort få studier av hvordan det går med pasienter som avslutter lar frivillig og såkalt vellykket. Det er også forsket lite på hvordan det går med larpasienter som velger å trappe ned, sammenliknet med dem som ikke gjør det.
I 2016 ba Helsedirektoratet om en studie som skulle sammenlikne resultatene av nedtrapping av lar med resultatene til pasienter som ikke hadde trappet ned.
Året etter forelå rapporten, men den konkluderte med at det ikke kunne konkluderes. Grunn: Det finnes bare en amerikansk studie om dette, den omfatter litt over 200 pasienter. Og det er for lite grunnlag.